Avviksforklaring - Driftsregnskapet

Rammetilskudd: 

Regnskapet viser en mindreinntekt på 16,5 mill. kroner i forhold til budsjett. Dette skyldes i hovedsak mindre skatteutjevning enn forventet på grunn av bedre skatteinntekter.

Inntekts og formueskatt:

Kommunens skatteinntekter viser en merinntekt på 22,9 mill. kroner i forhold til budsjettet. Dette gir mindre inntekter på rammetilskudd

Eiendomsskatt:

Eiendomsskatt har en mindreinntekt på 87 tusen kroner

Andre generelle driftsinntekter:

På posten øremerkede statstilskudd har kommunen i 2025 inntektsført 6,5 mill. kroner. Dette gir en mindreinntekt på 2 mill. kroner i forhold til budsjett. Det var en mindreinntekt på midler fra Havbruksfondet på 2,5 mill. kroner. Det er også en liten merinntekt på rentekompensasjon på gamle investeringer.

Avskrivinger:

Avskrivningene utgjør 82,4 mill. kroner. 

Brutto driftsresultat:

Brutto driftsresultatet utgjør positivt med 52,4 (-25,3) mill. kroner. dette er 25,4 mill. kroner bedre enn budsjettet. Også dette resultatet viser at kommunen har større driftsinntekter enn driftsutgifter i 2025.

Renteinntekter:

Renteinntektene har en merinntekt på 6,2 mill. kroner.

Gevinst og tap på finansielle omløpsmidler:

Hustadvika kommune har 98 mill. kroner til forvaltning hos Pareto Asset Management og Odin Forvaltning per 31.12.2025. I 2025 viser posten 7 mill. kroner i positiv avkastning. Budsjettet for 2025 var på 6,5 mill. kroner. Merinntekter i forhold til budsjett utgjør altså 0,5 mill. kroner. Desember ga veldig fine tall. 30. november viste tallene mindre inntekter enn budsjettert.

Renteutgifter og Avdrag på lån:

Avdrag er akkurat på budsjett mens renteutgiftene viser en mindreutgift på 1,3 mill. kroner. I forhold til budsjett Hustadvika kommune har 98 mill. kroner til forvaltning hos Pareto Asset Management og Odin Forvaltning per 31.12.2025. I 2024 viser posten 7 mill. kroner i positiv avkastning. Budsjettet for 2025 var på 6,5 mill. kroner. Merinntekter i forhold til budsjett utgjør altså 0,5 mill. kroner. Kommunen lå bak budsjettet helt frem til midten av desember.

Pensjonsutgifter:

Pensjon ga kommunen 919 tusen kroner i mindreinntekt i forhold til budsjett. Kommunen selv gjør anslag på disse utgiftene i budsjettet og endelige oppgaver fra KLP og SPK er tilgjengelige først tidlig inn i det nye året. Forventede inntekter ble redusert med 17,8 mill. kroner i løpet av 2025.

Sum bevilgninger drift, netto:

Rammeområdene viser samlet et mindreforbruk på 8,6 (-34,5) mill. kroner for 2025. Forklaring av avvik går frem av avviksforklaringene på de enkelte rammeområdene i årsrapporten. Per 30.04.2025 viste rammeområdene et forventet merforbruk (prognose) på 17,5 mill. kroner. Per 31.08. rapporterte rammeområdene en prognose på 23,5 mill. kroner i merutgift. For rammeområdene har budsjettene blitt økt med 40 mill. kroner i løpet av 2025. Dette er ganske likt rapportert merforbruk fra rammeområdene (17,5+23,5 mill. kroner). I 2025 viser årsregnskapet at rapporteringen fra rammeområdene samlet har vært litt pessimistisk siden det ble ett bedre resultat enn forventet i 2. tertial.

Netto driftsresultat: 

Netto driftsresultatet i 2025 endte med et positivt resultat på +8 (-55) mill. kroner. Det er 33,2 mill. kroner bedre enn budsjettert.

Bundne fond:

Bundne fond er avsetninger og bruk hjemlet i lov og statlige pålegg. Disse er ikke budsjettert.

Bruk av disposisjonsfond:

Regnskapet i Hustadvika kommune kommer ut i balanse i 2025 etter at det er brukt 4,4 mill. kroner av disposisjonsfondet. Dette er 20,8 mill. kroner mindre enn budsjettert i forhold til revidert budsjett. I det opprinnelige budsjettet var det forventet å sette av 1 mill. kroner i disposisjonsfondet. Per 31.12.2025 utgjorde disposisjonsfondet 31,7 (36,1) mill. kroner. Det utgjør 1,99 % (2,4 %) av driftsinntektene. Kommunestyrets målsetting på dette området er på 5% (om lag 80 mill. kroner).

Politisk styring:

Resultatet viser et mindreforbruk på 231 tusen kroner. Med et budsjett på over 7,7 millioner, er dette tilnærmet balanse.

Kommunedirektør:

Samlet er det et mindreforbruk på 2,8 mill. kroner på dette rammeområdet. Personal og økonomiavdelingen gikk samlet med et merforbruk mens Kommunedirektøren fikk et mindreforbruk på 3,3 mill. kroner. Grunnen til dette mindreforbruket skyldes i hovedsak vakante stillinger og lavere utgifter til IKT.

Familiens hus:

Dette rammeområdet har et mindreforbruk på 2 mill. kroner. Mindreforbruket skyldes vakanse i stillinger gjennom året.

Oppvekst og kunnskap:

Det er 5,6 mill. kroner i mindreforbruk på dette rammeområdet. 

Rammeområde Oppvekst og kunnskap hadde et mindreforbruk i 2025. Hovedårsaken er et mindreforbruk i Enhet for læring og integrering. Bjørnsund når ikke målet helt med overskuddet som er budsjettert, men en klar forbedring av resultatet fra 2024. Kulturskolen leverer på rammen, mens det under oppvekst og kunnskap er et mindreforbruk.

Kommunale barnehager:

Dette rammeområdet har 0,9 mill. kroner i mindreforbruk i 2025.  Fire barnehager har mindreforbruk og to barnehager har et lite merforbruk.

Skoler:

Skoler har et merforbruk på 2,2 mill. kroner. Dette er 1 % av budsjettet.  Årsaken til merforbruket er lønnskostnader og behov rundt enkeltelever. Skolene har hatt fokus på utgifter og innkjøp er satt til et minimum. Skolene har også hatt et restriktivt forhold til bruk av vikarer.

Helse og velferd:

Dette rammeområdet viser et mindreforbruk på 1,4 mill. kroner.  Mindreforbruket skyldes i hovedsak redusert lønnsutgift som følge av sykefravær hvor det i begrenset grad har blitt leid inn vikarer. I tillegg har det vært en strengere og mer systematisk vurdering av omsorgsstønad, noe som har bidratt til lavere utbetalinger enn budsjettert.

Videre har vi hatt få overliggere på sykehus gjennom året, noe som har redusert kommunens betalingsplikt. Antall overliggere ble ytterligere redusert i løpet av tertialen. Det forventes imidlertid en økning fremover som følge av Norovirusutbrudd og midlertidig stengt avdeling.

Det har vært ført en restriktiv praksis knyttet til innleie ved sykefravær. Omsorgsstønad er vurdert strengere i tråd med gjeldende regelverk og behov. Tett oppfølging av utskrivningsklare pasienter og god samhandling med sykehus har bidratt til å redusere antall overliggere og dermed kommunens kostnader.

Forebygging, mestring og helsetjenester i hjemmet:

Årsrapporten viser totalt et negativt avvik på enheten på 1,9 mill. kroner.

Legetjenesten alene har et merforbruk på kr. 1958`. Dette skyldes hovedsakelig 3 ting. Det ble gjort endringer i tilskuddsordningen for ALIS leger i forhold til kompensasjon for kortere fastlegelister. Dette utgjør ca kr. 700`. I tillegg førte endringer i basistilskuddet og at noen flere innbyggere enn tidligere har fastlege i annen kommune enn Hustadvika. Dette ga en økning i innbyggeroppgjøret på omlag 500`. I tillegg fikk vi mer kostnader på endringer i lovverk i forhold til betalingstjenestene og gebyrer på omlag 500`. I tillegg ble utgiftene ved legevakten 122` mer enn budsjettert,

Helse og rehabilitering fikk et positivt avvik på kroner 500` som i all hovedsak skyldes vakanser.

Aktivitetssentrene for eldre på Eide og Elnesvågen gikk samlet sett 880` i negativt avvik på grunn av større kostnader på drosje, enn det som var budsjettert.

Mestring fikk positivt avvik på omlag 500` som i all hovedsak skyldes vakanser.

Fengselshelsetjenesten er regnskapsmessig i balanse på grunn av at negativt eller positive avvik avregnes mot et eget fond for å gå i balanse.

Hjemmetjenestene med hjemmesykepleien, praktisk bistand i hjemmet og velferdsteknologi fikk samlet sett 108 i positivt avvik på tross av betydelig  større utgifter på velferdsteknologi enn budsjettert.

BPA fra private aktører fikk et negativt resultat på 307`, mens de kommunale tiltakene på personlig assistanse og BPA fikk et positivt samlet resultat på 504`Samlet sett fikk tiltakene et positivt resultat i forhold til budsjett på 182`

Gjennom hele året var det stort fokus på å lavest mulig bruk av overtid. Der det var mulig ble vakanser holdt vakant. Innleie på lege ble holdt på et minimum og på driftsavtale når det ble gjort. Det er jobbet godt med rekruttering, opplæring og oppfølging av ansatte i hjemmetjenestene, samt gode turnuser. Det er viktig da kompleksiteten øker raskt og en har til nå klart dette uten å øke antall ruter/bemanning. Det ble i all hovedsak ikke innvilget eksterne kurs eller seminar etc om det ikke var høyst nødvendig eller finansiert gjennom prosjekt etc. TØRN er i en oppstartsfase i hjemmetjenesten.

Heldøgns omsorg:

Samlet viser regnskapet 3,1 mill. kroner i mindreforbruk:

Avvik skyldes: 
Mindre forbruk pga tilførte midler i revidert budsjett og betydelig høyere inntekt på vederlag en budsjettert.

Uten disse faktorene hadde enheten hatt merforbruk ifbm vikarbruk, ekstrahjelp, overtid, medisiner og matvarer.

Overtid, høyt sykefravær, økte transportkostnader
Størst overforbruk på Fræna sykehjem, stort overtidsbruk dette gjelder også Auretunet og Lundahaugen. Har vært høyt fravær og situasjoner som har krevd kompetanse 
Eide sykehjem melder overforbruk ifbm transport av pasienter til og fra avlastning. 
 

Bo og habilitering:

Rammeområdet har 1,9 mill. kroner i mindreforbruk. Bo og habilitering hadde ett mindreforbruk året 2025, dette hovedsakelig knyttet til:

Stilling som nestleder på Mikalmarka som ble stående vakant etter omorganisering. Ikke besatt alle stillingene (2 årsverk) da to nye tjenestemottakere ikke benyttet seg til tjenesten. Forsiktig opptrapping ved innflytting i boligen.

Fordel med lærlinger som avlaster personal.

Langvakter annenhver helg (vakant) som ikke leies inn, da tjenestemottaker reiser hjem de helgene.

Vi er flinke å kartlegger i god tid ferien til tjenestemottakere. Ofte kan en gå med mindre bemanning da de reiser hjem/på ferie sammen med pårørende.

Styrket budsjett, fikk tilført 1 million i revidert budsjett, dette da det lå an til ett merforbruk på 1 million. Det var etter revidert budsjett at nestlederstilling på Mikalmarka ble vakant, samt at vi ble orientert om at nye tjenestemottakere ønsket en forsiktig tilnærming til tjenesten.
Stillingen på Mikalmarka skulle gjøres om til annen stilling i bo og habilitering. I mellomtiden ble den lagt vakant. Stillingen ble omdisponert og aktiv igjen fra januar 2026.

Hva ble gjort i løpet av året for å holde budsjettet?:

Større forståelse blant alle ansatte i forhold til kommunens økonomiske situasjon. Holdningsendring.

Redusert administrasjon - Omorganisering i bo og habilitering, 3 tjenesteledere, 1 enhetsleder (nestleder Mikalmarka omdisponert).

Godt turnusarbeid, der vi stadig ser på løsninger for effektivisering. Gir tjenester til flere med samme ressurser.

Ser på nødvendigheten av innleie ved sykdom/vakanser.
I vår tjeneste reiser tjenestemottakere plutselig hjem, vi kan da spare innleie ved fravær.

Vi har arbeidet målrettet med kalibrering og samdrifting av tjenestene (så langt det lar seg gjøre ut fra dagens lokasjoner).

NAV:

Rammeområdet har et mindreforbruk på 2,1 mill. kroner.

NAV hadde flere sykemeldte gjennom store deler av året. Vanskelig å få inn vikar raskt , og det var først på slutten av året at vi fikk økt bemanning. Jobbet samtidig med avklaring og oppfølging av den enkelte sykmeldte og tiltak for å styrke nærvær i enheten.
KVP - vi hadde for få inn i programmet første halvår. Siste halvår fikk vi inn flere kandidater og ved slutten av året har nådd kommunenes mål om hvor mange vi ønsker å ha i programmet.
Sosialhjelp - vi har hatt en større utgift  enn budsjettert. Årsaker til dette er dyrtid med økte utgifter til strøm og husleie. Flere som søker til oss om hjelp til løpende utgifter, men også om råd/veiledning og gjeld. Vi har i 2025 fått igjen midler på denne posten som er utbetalt til flyktninger som har vært her under 5 år.

Hva ble gjort i løpet av året for å holde budsjettet?
NAV har jobbet med rekruttering dvs utlyst faste stillinger der vi fikk vakanser i løpet av året. Benyttet da sjansen til å se om vi hadde søkere som vi kunne ta inn som vikar i kontoret.
Når det gjelder KVP har vi på nytt gått gjennom hensikt/formål med programmet og vurdert om det er noen av de "kandidatene" vi følger opp som kan være i målgruppen for en slik oppfølging. Dette har resultert i at flere er søkt inn og at vi har nådd vår målsetting om deltakere på slutten av året.
Vi hadde tilsyn av statsforvalteren høsten 2024  og har etter det jobbet med kvalitet i tjenestene vi leverer når det gjelder økonomisk råd og veiledning. Vi har som følge av det vurdert hvilke avtaler vi har om frivillig forvaltning og avsluttet mange av disse i 2025 (avsluttet til å klare seg selv, bank, eller til verge).. I tillegg har vi vurdert andre  løsninger for dersom mottar økonomisk sosialhjelp:   KVP  og statlige ytelser for de som kvalifiserer  og fyller vilkår. Kvalitetsarbeidet tar vi med oss inn i 2026 også.

Inntekter RT:

Ressurskrevende brukere har en mindreinntekt på 3,2 mill. kroner i 2025. I statsbudsjettet for 2026, ble det lagt inn en økning i egenandel på ressurskrevende tjenester fra kr 1 692 000 til 1 921 000. Dette blir bokført i kommunens regnskap allerede i 2025. Dette utgjør ca. 4 mill. kroner for Hustadvika kommune. I tillegg kom en negativ korreksjon fra 2024 på 1,2 mill. kroner.

Samfunn og næring:

Rammeområdet har en mindreutgift på 1,2 mill. kroner. Mindreforbruket skriver seg fra lavere eutgifter enn forventet og lavere tlskudd. Ettersøkskostnader på landbruk har økt betydelig.

Tekniske tjenester:

Tekniske tjenester har et merforbruk på enheten på 4 795 000 kroner i 2025. Merforbruket er fordelt på denne måten på de forskjellige enheter.

Gatelys: Merforbruk på 163 000
Gatelys har vært slukket i perioden
Lavere strømutgifter enn det som er periodisert
 

Vei

Mindre forbruk på 613 000. Mindre utgifter på vintervedlikehold enn budsjettert.

Vann. 
Merforbruk på 817 000.
 

Avløp.
Avdelingen har et mer forbruk på  213 000
 

Slam.
Mer forbruk på 833 000.
 

Renovasjon.
Mer forbruk på  169 000
 

Høyere kostnader med innhenting av avfall enn budsjettert er årsak til dette.  ( RIR )Tilsyn etter forurensingsloven.
Mer forbruk på 313 000

Kommunale bygg og eiendommer:

Avdelingen har et mer forbruk på 2 773 000
Hovedårsak til merforbruket er:

Manglende Leieinntekter  på kommunale utleieboliger på kroner 1 136 000
Manglende leieinntekter på kommunale utleieboliger ( PU ) på kroner 1 436 000

Kommunen har i dag 215 kommunale boliger som mer eller mindre trenger vedlikehold og renovering. Mye av bygningsmassen er eldre enn 40 år. 
Drift og vedlikeholds budsjettet er ikke tilpasset den aldrende bygningsmassen og forfallet som er kommer og det forfallet vi får fremover.
En del av boligene er i så dårlig forfatning av de ikke kan leies ut før en omfattende renovering blir utørt.  Dette er en av årsakene til manglende inntekter samtidig som at forvaltningen i kommunen har behov for ledige boliger  av forskjellige type som tildelings boliger. Tomme boliger gir tapte inntekter

Plan og byggesak:

PBO: mindreforbruk samlet på 2,303’

Interkommunal sjøarealplan fakturert ut og gir inntekt på 2,135’
 

Brann og beredskap:

Brann og beredskap hadde 1,8 mill. kroner i merforbruk i 2025.

Følgende faktorer har betydning for merforbruket:

Overtid og timelønn på grunn av flere hendelser enn budsjettert hovedårsak
Etablering av øvelsesområde (90k) delårsak - hvor besparelsen kommer i 2026
Primært stor økning i helseoppdrag.

Arbeid for å redusere utgifter:
Vi har jobbet tett med 110 sentralen for å redusere antall hendelser vi blir utkalt på, samtidig redusere antall personer som blir utalarmert til hendelser.
110 sentralen har lykkes med å løse 644 av oppdragene på egenhånd, som er en økning på 220 oppdrag fra 2024. Til tross for dette har antall hendelser i Hustadvika økt og vi har hatt for store forventninger til besparelsen dette skulle ha.
Vi vil fortsette arbeide sammen med 110 sentralen nå med tyngde på å redusere antall personer som blir utalarmert til hendelser, da vi ser at det er her vi har litt å gå på.

Det nye øvingsområdet vil også ha en veldig positiv effekt for både kompetanse og økonomi, da vi nå kan i egenregi gjennomføre kompetansehevinger i egenregi fremfor å kjøpe tjenesten eksternt.

Fellesutgifter pensjon:

Pensjon ga kommunen 919 tusen kroner i mindreinntekt i forhold til budsjett. Kommunen selv gjør anslag på disse utgiftene i budsjettet og endelige oppgaver fra KLP og SPK er tilgjengelige først tidlig inn i det nye året. Forventede inntekter ble redusert med 17,8 mill. kroner i løpet av 2025.

Kommunedirektøren kan ikke påvirke disse utgiftene i stor grad. Det er den samlede drift og bemanning i kommunen som er kostnadsdriverne. Redusjon i antall ansatte vil gi direkte utslag på denne posten.