Samfunn og næring
Kommuneområdet Samfunn og næring
Navnet på kommuneområdet var Plan og tekniske tjenester (etter 1. mai 2025 og til 31.12.2025.)
I løpet av 2025 har sektoren hatt store organisasjonsmessige endringer. Landbruksavdelingen og Kulturavdelingen er fra mai organisert under fellesområdet til Kommunalsjef for Plan og Tekniske tjenester uten egne budsjettansvar. Kirkelig Fellesråd sorterer også under dette rammeområdet.
Følgende tre enheter er organisert under Plan og tekniske tjenester:
- Hustadvika brann og redning
- Tekniske tjenester
- Plan, byggesak og oppmåling
Samfunn og næring – felles
MÅLOPPNÅELSE
- I hvilken grad er de viktigste politiske målene for området nådd?
Fokus for 2025 har vært å få balanse i rammeområdene og implementering av organisasjonsmessige endringer. Merforbruk på bygg og eiendom er stoppet, og det har vært nedtrekk i stillinger for å nå budsjettmål. Endringene som har vært gjennomført i løpet av 2025 har tatt tid å implementere, og det har vært stort fokus på å holde framdrift på byggeprosjektet Eide barneskole, og ha god fremdrift i arbeidet med Kommuneplanens arealdel.
- Eventuelle mål som ikke er nådd, og hovedårsaker på overordnet nivå.
Det lyktes ikke å starte opp med ungdomsklubb i 2025. Hovedårsak er ressurssituasjonen innenfor kultur-området, i tillegg til at det har tatt tid å finne en løsning som er forenelig med kapasitet og kompetanse i ungdomsarbeidet. Flere ulike løsninger har vært vurdert, uten at en har lyktes å komme helt i mål med en fast ordning. Sak om reduksjon av kommunale veger førte ikke til innsparing i vegbudsjett og resulterte i redusert vegvedlikehold for å holde ramme.
TJENESTEKVALITET OG BRUKERPERSPEKTIV
- Overordnet vurdering av kvaliteten på tjenestene.
Det har vært krevende å opprettholde omfanget på tjenestene innen kulturområdet i 2025. Tjenestene har tatt lengre tid og omfanget har vært redusert på grunn av færre ressurser. Kirkelig Fellesråd har hatt et krevende år der de har hatt behov for større ramme for å levere tjenestene sine. Det har vært et krevende år der mange har flyttet organisatorisk tilknytning og naturlig avgang har ikke blitt erstattet. Drift av kommunens arealer har vært lavere prioritert på grunn av økonomisk innsparing, men en har unngått å kutte i kritiske områder. Det har vært synlig at kommunen har redusert tjenestenivået. Likevel har en hatt framdrift og rammen i prosjekter som nytt torg på kommunesenteret, Eide barneskole for å nevne noe. - Hovedtrekk fra bruker-/innbyggererfaringer.
Innbyggerne har gitt tilbakemelding om at vegdrift har vært redusert i 2025. En har prioritert trafikksikkerhetsmessige forhold og det har ikke vært hendelser knyttet til dette forholdet. - Eventuelle vesentlige avvik fra krav eller forventninger.
Det er uheldig at en ikke har kommet i gang med ungdomsklubb i 2025. Det er også uheldig at vegdrifta nå er så knapp at en ikke får gjort ønskede tiltak for kantslått og oppgraderinger.
KAPASITET OG ETTERSPØRSEL
- Endringer i behov, volum eller press i tjenestene.
Frivillig innsats er limet i samfunnet. Nedbemanning og reduksjon i tjenesteleveranse innenfor området kultur medfører større forventningsgap i et område som en skulle ønske å styrke. Reduksjoner i form av nedbemanning innenfor tekniske tjenester, medfører også større press og høyere krav til de som er igjen og skal drifte anlegg og bygg. Vedlikeholdsetterslepet blir større og det er behov for å systematisere og digitalisere drifta i større grad. - Samlede kapasitetsutfordringer på tvers av enheter.
Organisatoriske endringer må få sette seg ute i enhetene og avdelingene før en kan evaluere. Det er nå en større samhandling mellom tjenesteområder på en rekke områder, for eksempel innen offentlige bygg og vedlikehold. Det er behov for å øke digitalisering for å demme opp for kapasitetsutfordringer innen enkelte områder, og en er samlet sett svært lavt bemannet administrativt som medfører færre tjenester og lengre saksbehandlingstid.
PERSONELL OG KOMPETANSE
- Felles utfordringer knyttet til bemanning, rekruttering og kompetanse.
Kutt i kurs og konferanse, sammen med reduksjon av ansatte har ført til at det er behov for kompetanse og rekruttering innenfor samfunnsområdet framover. Det er behov for å bruke tid til å etablere gode arbeidsmiljø innen de nye organisasjonsendringene som er gjennomførte og få avdelingene til å fungere optimalt. Det er også viktig å få til en bærekraftig avdeling innenfor kulturområdet. - Eventuelle forhold som påvirker leveransen av tjenester.
Vedlikeholdsetterslepet øker, og det er krevende å ta store kutt uten å gjøre strukturelle endringer. Ostehøvelkutt er en svært krevende måte å drifte vedlikeholdsbudsjetter på.
RISIKO OG UTFORDRINGER FREMOVER
- De viktigste ikke-økonomiske risikoene for måloppnåelse og tjenestekvalitet.
Det er enkelte fagområder som allerede merker at det blir knapphet på kompetanse og ressurser. Innen kort tid vil mange kommuneområder ha mindre fagmiljø. Det at vi blir færre i yrkesaktiv alder tvinger kommunen til å tenke mer samhandling, strukturelle grep og regionale samarbeid i tillegg til økt bruk av digitale verktøy. - Forhold som bør følges opp videre.
Samarbeid med nabokommuner om enkelte tjenestesamarbeid.
OPPSUMMERING
- 1–2 korte hovedbudskap om status og utvikling for rammeområdet.
Økt satsing på digitale verktøy/strukturer og tjenestesamarbeid mellom kommuner blir svært sentralt. Strukturelle endringer for å øke effektivitet og beholde kvalitet er nødvendig.
MÅLOPPNÅELSE
- I hvilken grad er de viktigste politiske målene for området nådd?
Fokus for 2025 har vært å få balanse i rammeområdene og implementering av organisasjonsmessige endringer. Merforbruk på bygg og eiendom er stoppet, og det har vært nedtrekk i stillinger for å nå budsjettmål. Endringene som har vært gjennomført i løpet av 2025 har tatt tid å implementere, og det har vært stort fokus på å holde framdrift på byggeprosjektet Eide barneskole, og ha god fremdrift i arbeidet med Kommuneplanens arealdel.
- Eventuelle mål som ikke er nådd, og hovedårsaker på overordnet nivå.
Det lyktes ikke å starte opp med ungdomsklubb i 2025. Hovedårsak er ressurssituasjonen innenfor kultur-området, i tillegg til at det har tatt tid å finne en løsning som er forenelig med kapasitet og kompetanse i ungdomsarbeidet. Flere ulike løsninger har vært vurdert, uten at en har lyktes å komme helt i mål med en fast ordning. Sak om reduksjon av kommunale veger førte ikke til innsparing i vegbudsjett og resulterte i redusert vegvedlikehold for å holde ramme.
TJENESTEKVALITET OG BRUKERPERSPEKTIV
- Overordnet vurdering av kvaliteten på tjenestene.
Det har vært krevende å opprettholde omfanget på tjenestene innen kulturområdet i 2025. Tjenestene har tatt lengre tid og omfanget har vært redusert på grunn av færre ressurser. Kirkelig Fellesråd har hatt et krevende år der de har hatt behov for større ramme for å levere tjenestene sine. Det har vært et krevende år der mange har flyttet organisatorisk tilknytning og naturlig avgang har ikke blitt erstattet. Drift av kommunens arealer har vært lavere prioritert på grunn av økonomisk innsparing, men en har unngått å kutte i kritiske områder. Det har vært synlig at kommunen har redusert tjenestenivået. Likevel har en hatt framdrift og rammen i prosjekter som nytt torg på kommunesenteret, Eide barneskole for å nevne noe. - Hovedtrekk fra bruker-/innbyggererfaringer.
Innbyggerne har gitt tilbakemelding om at vegdrift har vært redusert i 2025. En har prioritert trafikksikkerhetsmessige forhold og det har ikke vært hendelser knyttet til dette forholdet. - Eventuelle vesentlige avvik fra krav eller forventninger.
Det er uheldig at en ikke har kommet i gang med ungdomsklubb i 2025. Det er også uheldig at vegdrifta nå er så knapp at en ikke får gjort ønskede tiltak for kantslått og oppgraderinger.
KAPASITET OG ETTERSPØRSEL
- Endringer i behov, volum eller press i tjenestene.
Frivillig innsats er limet i samfunnet. Nedbemanning og reduksjon i tjenesteleveranse innenfor området kultur medfører større forventningsgap i et område som en skulle ønske å styrke. Reduksjoner i form av nedbemanning innenfor tekniske tjenester, medfører også større press og høyere krav til de som er igjen og skal drifte anlegg og bygg. Vedlikeholdsetterslepet blir større og det er behov for å systematisere og digitalisere drifta i større grad. - Samlede kapasitetsutfordringer på tvers av enheter.
Organisatoriske endringer må få sette seg ute i enhetene og avdelingene før en kan evaluere. Det er nå en større samhandling mellom tjenesteområder på en rekke områder, for eksempel innen offentlige bygg og vedlikehold. Det er behov for å øke digitalisering for å demme opp for kapasitetsutfordringer innen enkelte områder, og en er samlet sett svært lavt bemannet administrativt som medfører færre tjenester og lengre saksbehandlingstid.
PERSONELL OG KOMPETANSE
- Felles utfordringer knyttet til bemanning, rekruttering og kompetanse.
Kutt i kurs og konferanse, sammen med reduksjon av ansatte har ført til at det er behov for kompetanse og rekruttering innenfor samfunnsområdet framover. Det er behov for å bruke tid til å etablere gode arbeidsmiljø innen de nye organisasjonsendringene som er gjennomførte og få avdelingene til å fungere optimalt. Det er også viktig å få til en bærekraftig avdeling innenfor kulturområdet. - Eventuelle forhold som påvirker leveransen av tjenester.
Vedlikeholdsetterslepet øker, og det er krevende å ta store kutt uten å gjøre strukturelle endringer. Ostehøvelkutt er en svært krevende måte å drifte vedlikeholdsbudsjetter på.
RISIKO OG UTFORDRINGER FREMOVER
- De viktigste ikke-økonomiske risikoene for måloppnåelse og tjenestekvalitet.
Det er enkelte fagområder som allerede merker at det blir knapphet på kompetanse og ressurser. Innen kort tid vil mange kommuneområder ha mindre fagmiljø. Det at vi blir færre i yrkesaktiv alder tvinger kommunen til å tenke mer samhandling, strukturelle grep og regionale samarbeid i tillegg til økt bruk av digitale verktøy. - Forhold som bør følges opp videre.
Samarbeid med nabokommuner om enkelte tjenestesamarbeid.
OPPSUMMERING
- 1–2 korte hovedbudskap om status og utvikling for rammeområdet.
Økt satsing på digitale verktøy/strukturer og tjenestesamarbeid mellom kommuner blir svært sentralt. Strukturelle endringer for å øke effektivitet og beholde kvalitet er nødvendig.
Tekniske tjenester
KORT OM ENHETEN:
Under teknsike tjenester ligger følgende tjenester :
- Leveranse av kommunalt drikkevann og brannvann
- Avløpstjenester i kommunen
- Renovasjonstjenester i kommunen
- Drift og vedlikehold av kommunale veger/gang og sykkelveger og kommunale bruer
- Tilsyn etter forurensingsloven Kap. 12
- Prosjektavdeling
- Vaktmestertjenesten
- Renholdstjenesten
Enheten består av 9 byggdriftere, 32 renholdere, 8 administrativt ansatte inkl. enhetsleder.
Det har vært jobbet med omstrukturering innenfor bygg og eiendom for å tilpasse denne bedre til de oppgaver enheten skal løse.
I dette ligger blant annet at ansatte har gått over i andre stillinger i enheten eller fått andre oppgaver, alt ut fra hvilken kompetanse de innehar og hvilke oppgaver det var nødvendig å sette fokus på for å kunne ivareta på best mulig måte. I denne prosessen har enhetens medarbeidere vist både vilje og evne til omstilling, noe som er avgjørende for å lykkes med en slik endringsprosess.
For vaktmestertjenesten og renhold har det vert noen naturlige avganger og stillinger har blitt holdt vakante pga. omstillingsprosessen.
Videre har det i løpet av 2025 vært utfordrende å holde oppe motivasjon på grunn av omstillingsprosjektet og stillinger som skal kuttes. Det har vært lagt ned mye arbeid 2024 og 2025 med å sette en stab og hentet inn personell med høy kompetanse innenfor flere relevante fagområder. Dette arbeidet kan også videreføres i resultatet av omstillingsprosjektet.
LEVERTE TJENESTER I 2025:
Veg
Det ble bevilget 10 mill. kroner til reasfaltering av kommunale veger i 2025.
Viktige hendelser i 2025:
- Det har vært stort fokus på fjerning av overvann på kommunalt avløpsnett i 2025. Dette er prioritert i Bud nå i første omgang. Utette ledninger og kummer er skiftet ut og dette har hatt god virkning når det gjelder reduksjon av fremmedvann inn på de kommunale avløpsanleggene. Separering av overvann i Eidemsbakken ble også oppstartet i 2025 og er fortsatt pågående i 2026.
- Der er også satt ned 2 kommunale slamavskillere i 2025. Disse er satt i drift. Det skal også settes ned en kommunal slamavskiller på Gaustad. Her er grunnavtale signert i 2025 og arbeidet starter opp vinter 2026 Her er det et stort område med ikke godkjente avløpsanlegg. Anlegg med direkte utslipp som forårsaker forurensing.
- Prosjektering VA Holamyra i forbindelse med rundkjøring - MRFK har tatt over prosjektering av denne. Rundkjøring er ferdig bygd og satt i drift og offisiell åpning av denne var i mai 2025
- Prosjektering VVA Dalemyra bransjesenter var ferdig i 2024 men kostnader med utbygging av feltet blir så store at det vil ikke bli igangsatt bygging før etterspørsel av tomtene øker. Det er vedtatt at Ny brannstasjon for Hustadvika kommune skal bygges i feltet. Prosjektering er gjort i 2025.
- Prosjektering Nedre Elnesvågveg med omlegging av VA sør for fylkesveg. Dette er gjennomført i 2024. Prosjektering av avløps pumpestasjon og sjøledning til Eidem ble prosjektert i 2025 og vil bli bygd i 2026.
- Nytt torg i Elnesvågen sentrum ble oppstartet august og ferdig stilt november 2025
Prosjekt med oppstart i 2025 som er bestemt i handlingsplan for vann og avløp 2025 – 2029:
Avløp
- Utslippsledning Sandsbukta
- Generell utskifting av ledningsnett
- Pumpestasjon Sandsbukta
- Oppgradering av 5 stk avløpspumpestasjoner
- Slamavskiller Sandsbukta og Indre Harøy
- Skallsikring av kommunale anlegg
Vann
- Prøvepumping av grunnvannsbrønner i Malmedalen
- Fornying vannledninger generelt
- Fornying og utbedring av kummer
- Skallsikring av kommunale vannbehandlingsanlegg og høydebassenganlegg
- Fylling av regulert industriområde Vestavika, ferdig 2025 - 2027
- Tornes gravsted ferdigstilt i 2025
- Overvåking av kommunale anlegg
Eiendomsforvaltning:
Eiendomsforvaltningen er i løpet av 2025 flyttet over til eget boligkontor med 2 ansatte og underlagt enhet for økonomi og virksomhetsstyring.
I 2025 tok de i bruk Husbankens verktøy KOBO, en digital tjeneste som gir god oversikt, utnyttelse og planlegging av den kommunale boligmassen. Dette verktøyet kan brukes av forvaltningskontoret i tildelingsarbeidet av kommunale boliger også.
Byggdrift og automasjon:
Vi har jobbet med å oppgradere automasjonsanleggene i formålsbygg i 2025 også, dette er noe som henger etter ift. tiden vi lever i. Vi har fått en dyktig ansatt på automasjon som følger opp disse arbeidene og samtidig er en støtte inn mot byggdriftere.
Avdelingsleder for vaktmestertjenesten har igjennom hele året 2025 jobbet med å avslutte prosjekter påstartet i 2024, og flere ulike vedlikeholdsoppdrag. En stor del av jobben har vært å redusert avtaler og serviceavtaler samt fulgt opp vaktmestertjenesten og tatt ned merforbruk hvor det er mulig.
En ser og på bruk av KI for å drive tjenesten bedre mtp. autonom styring og forvaltning.
Renhold:
Det har vært jobbet godt med reduksjoner og besparelser for renholdstjenesten. Flere stillinger er kuttet og det har vært gjort en god jobb med å redusere merforbruk.
Det er et stort fokus på digitalisering av tjenesten og avdelingsleder har fått på plass renholdsplaner for samtlige bygg. Nå kan det i den videre utviklingen legges til rette for en mer tilpasset renholds intensitet basert på datadrevet sporbarhet i de ulike formålsbyggene.
Prosjekt:
- Vi har i løpet av 2025 ferdigstilt Farstad omsorgssenter.
- Oppstart i arbeidet med ny brannstasjon på Dalemyra.
- Nye grunnundersøkelser i Malmefjorden
- Eide barneskole er under oppføring. Ferdigstilles april 2026
Bygg og eiendom leverer tjenester innfor:
- Nybygg
- Oppussing og renovering
- Eiendomsutvikling
- Eiendomsdrift
- Boligforvaltning
- Renhold
- Ut- og innleie. Dette er i 2025 flyttet over til nyopprettet avdeling (Boligkontor)
- Kjøp og salg av eiendom
Leverte tjenester i 2025:
Av saker enheten har jobbet med kan nevnes:
- Nye Eide barneskole under bygging overleveres april 2026
- Lyngstad barnehage flyttet til tidligere Lyngstad skole
- Vevang Barnehage flyttet til Lyngstad skole
Eiendomsutvikling
- Involvering i
- Sentrumsplan
- Boligplan
- Planlegging av helse- og rehabiliteringssenter
- Farstad seniorboliger - ombygging av tidligere Farstad sykehjem. Utbedring av avvik i følge brannrapport
- Ombygging Fræna sykehjem og omsorgssenter
- Utredning av alternativer for oppgradering og utbygging av brannstasjon i Elnesvågen
Drift og forvaltning
- Kartlegging av vedlikeholdsbehov bygninger og tekniske anlegg – utarbeidelse av tilstandsrapporter
- Kartlegging av status lekeplasser i skoler og barnehager – utbedringsarbeider påbegynt. Noe nytt lekeplassutstyr anskaffet og montert i 2025. Fortsette med dette 2026 og 2027
- Det er utført omfattende utbedringsarbeider på flere utleieboliger
- Utskifting av gammel belysning til LED-belysning i flere bygg
- Generell løpende drift og vedlikehold av bygningsmasse ivaretas i det daglige av enhetens byggdriftere
Renhold
- Avdelingen har 32 faste renholdere fordelt på 29,4 årsverk, samt 10 tilkallingsvikarer.
- Staben forestår både daglig og periodisk renhold i barnehager, skoler, sykehjem, idrettshaller og kontor/administrasjonslokaler.
Ut- og innleie
- Kommunen leier inn et stort antall kvm til diverse formål, der leieforhold og kontrakter følges opp av Tekniske tjenester. Det er et ønske å kunne avslutte så mange av disse leiekontraktene som mulig for å flytte inn i egne bygg.
- Det leies ut ca. 215 boenheter til enhver tid, der leieavtaler håndteres av Boligkontoret og vedlikehold håndteres av Vaktmestertjenesten
Kjøp og salg
- I løpet av året har kommunen foretatt en gjennomgang av hvilke boligeiendommer som ikke lenger er hensiktsmessige for å dekke kommunens behov, og som derfor bør selges. Salg av boligeiendommer blir ivaretatt av Boligkontor i samarbeid med Møremegling som kommunen har rammeavtale med.
- For 2025 er Tornes barnehage klargjort og lagt ut for salg. Vi solgte også 4 kommunale boliger.
- Det jobbes med en rekke grunnerverv til ulike formål.
Plan, byggesak og oppmåling
KORT OM ENHETEN
Plan- og byggesaksområdet har gjennomgått betydelige endringer det siste året. Fram til 1. mars 2025 bestod tjenesten av to fagavdelinger. Som en del av kommunens omstillingsprosjekt ble oppmålingsavdelingen flyttet fra kommunalteknikk 1. mars 2025, og kommuneplanleggeren ble overført fra kommunedirektørens stab 1. april 2025. Den nye samlede enheten; Plan, byggesak og oppmåling, teller nå 12 ansatte inklusive enhetsleder.
Plan, byggesak og oppmåling sine hovedoppgaver er:
- Kommuneplanlegging: utarbeidelse og revisjon kommuneplanens samfunns- og arealdel, samt utvikling av planstrategi og temaplaner, med vekt på medvirkning og politisk rådgivning.
- Plansak: saksbehandling av reguleringsplaner, veiledning til utbyggere og innbyggere, samt kvalitetssikring og oppfølging av planvedtak.
- Byggesak: behandling av byggesøknader og dispensasjoner, tilsyn med byggearbeid, oppfølging av ulovlige tiltak, og veiledning for regelverksetterlevelse.
- Oppmåling: oppmålingsforretninger, vedlikehold av matrikkel og kartdata, samt veiledning for korrekt og effektiv saksbehandling.
LEVERTE TJENESTER I 2025
Kommuneplanlegger har i 2025 levert på svært store planoppgaver sammen med planavdelingen. Disse inkluderer kommuneplanens arealdel og interkommunal sjøarealplan. Førstnevnte har vært ute til andre gangs offentlig ettersyn, og det har vært fokus på å imøtekomme og lukke innsigelser. Sistnevnte ble vedtatt i kommunestyret 30.10.2025. Disse oppgavene har vært tidkrevende og redusert kapasiteten til andre oppgaver, men kommuneplanlegger har likevel bidratt i arbeidet med boligsosial plan og fulgt opp andre enheters arbeid med temaplaner vedtatt gjennom planstrategi 2024–2027.
Planavdelingen har i perioden behandlet innkomne saker, gitt veiledning via telefon, e-post og møter, utarbeidet meglerpakker for plan og byggesak og forvaltet kommunens planregister. Avdelingen har også bistått stort i arbeidet med sjøarealplan og kommuneplanens arealdel. Det har ikke vært innkomne planinitiativ eller oppstart av nye reguleringsplaner, men det er fastsatt ett planprogram, gjennomført fem offentlig ettersyn, vedtatt tre reguleringsplaner og seks endringer av reguleringsplan. Det er en liten nedgang på alle typer reguleringsplansaker, foruten en vedtatt reguleringsplan mer i 2025 enn i 2024.
Byggesaksavdelingen har levert behandling av innkommende saker, veiledning via telefon, møter og e-post, samt noe ulovlighetsoppfølging, tilsyn og matrikkelføring. Aktiviteten har vært stabil og på nivå med tidligere år, og med bistand fra planavdelingen har avdelingen klart å holde seg ajour til tross for en 100 % sykemelding, selv om nytt saksbehandlingssystem ga en noe treg start på året. Det ble i 2025 behandler 369 byggesaker, som er om lag det samme som foregående år. Året har særlig vært preget av sykemelding, innføring av nytt system, overtakelse av arkivering av byggesaker, støtte fra planavdelingen og konsulentbistand til matrikkeloppgaver.
Oppmålingsavdelingen har utført lovpålagte oppgaver knyttet til matrikkel, oppmålingsforretninger, eiendomsendringer, seksjonering, jordskifte, adresseforvaltning, datakvalitet og rapportering, men enkelte områder har vært nedprioritert. I 2025 ble det registrert 125 saker, hvorav 44 er ferdigstilt, og sammenlignet med tidligere år kan det spores en flat til svakt nedadgående trend i saksmengden. Flere saker kunne vært avsluttet dersom etterslepet fra tidligere år var mindre, og etterutdanning, fravær og ferieavvikling har også påvirket framdriften. Samtidig har omorganisering til felles enhet for plan, byggesak og oppmåling gitt bedre samarbeid med eiendom, plan og byggesak.
FORBEDRINGER OG UTFORDRINGER I 2025
Utfordringer:
- Kapasitetsutfordringer som følge av høy saksmengde og redusert bemanning.
- Effektivisering av tjenester gjennom nye tekniske løsninger og rutiner for at saksbehandlere skal få tid til både saksbehandling og kundebehandling.
Forbedringer:
- Samarbeid om forbedringspunkter på tvers av avdelingene for å bedre utnytte mulighetsrommet skapt gjennom den nye enhetens sammensetning. Bevisstgjøring av sammenhenger og konsekvenser av handlinger fra overordnet plan, gjennom byggesak og til oppmålingssak. Dialog om prioriteringer av oppgaver og beslutninger om kriterier for avslutning av gamle saker.
- Utarbeidelse av nye maler og rutiner sikrer likebehandling og forenkling av saksbehandling i alle avdelingene, og videre på tvers av fagfelt og ut mot innbyggere.
MÅL SOM BLE NÅDD - OG HVORDAN
Enheten har i rapporteringsåret hatt særlig fokus på å stabilisere og videreutvikle kompetansen etter en periode med høy utskifting av ansatte og konsekvenser av omstillingsprosjektet. Arbeidet med arbeidsmiljø og trivsel har vært prioritert, og dette har gitt positive utslag i form av økt samhandling, mer kjennskap til hverandres fagfelt og bedre utnyttelse av samlet kompetanse. Gjennom etablering av faste månedlige møter har enheten jobbet med samarbeid på tvers, indentifisering fellespunkter og trivsel både internt i enheten og lagbygging på tvers av flere enheter.
Det er samtidig jobbet med økt bruk av digitale løsninger. Innføring og videreutvikling av verktøy som arealplaner.no, eByggesak og digitalisering av reguleringsplaner har bidratt til mer standardiserte arbeidsprosesser og bedre tilgjengelighet for brukere. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å si gevinsten av innføringen av eByggesak, da systemet innebærer en ny arbeidsmåte som per nå vanskelig lar seg sammenligne med det foregående. Det tar tid å bli kjent med det fulle potensialet knyttet til effektivisering og direkterapportering.
MÅL SOM IKKE BLE NÅDD - OG HVORFOR
Hustadvika kommune har en faglig sterk plan, byggesak og oppmålingsenhet, og har potensialet til å være en motor og samarbeidspart for sine nærkommuner. Ønsket er bedre erfaringsutveksling, mer robuste fagmiljøer og økt kapasitet til å håndtere komplekse saker på tvers av kommunegrenser. Enheten har i 2025 ikke hatt mulighet, i den graden enheten har ønsket, til å jobbe målrettet om dette.
Hovedårsaken til dette er:
- Omstilling, hvor fokuset har vært på intern oppbygging av ny enhet
- Sårbar bemanning og høy saksmengde, hvor det har måtte gjøres harde prioriteringer av arbeidsoppgaver
- Sluttføring og gjennomføring av store og omfattende plansaker; kommuneplanens arealdel, områdeplan for Elnesvågen sentrum og sjøarealplan.
KORT VURDERING FREMOVER
Enheten må ha særlig oppmerksomhet på å levere innenfor stramme økonomiske rammer, samtidig som kapasitet og kompetanse må tilpasses økende saksmengde og mer komplekse plan- og byggesaker. For å forbedre leveransene framover er det viktig å prioritere riktige oppgaver, videreutvikle effektive og digitale arbeidsprosesser og sikre et stabilt og godt arbeidsmiljø som gir forutsigbar drift og god kvalitet i saksbehandlingen.
Hustadvika brann og redning
KORT OM ENHETEN
Hustadvika brann og redning (HBR) har ansvar for forebyggende brannvern, beredskap ved ulykker og branner, samt feiing og tilsyn etter forskrift. HBR leverer døgnkontinuerlig beredskap og forebyggende tjenester rettet mot innbyggere, næringsliv og offentlige bygg. Vi sikrer trygghet gjennom risikoreduserende tiltak, hendelseshåndtering og faglig støtte til andre kommunale enheter.
HVA LEVERTE ENHETEN I 2025?
HBR leverte stabil beredskap og håndterte en økning i antall utalarmeringer gjennom året. Vi gjennomførte akutthjelperopplæring for alt operativt personell og etablerte egen utdanning for utrykningsledere, som ga faglig løft og mer effektiv ressursbruk. Ny branntankbil ble satt i drift og ga umiddelbar styrking av beredskapsevnen i hele kommunen.
Det var også vesentlige aktivitetsendringer, blant annet noe redusert kapasitet i forebyggende avdeling, og justering av prioriteringer mot inntektsgivende opplæringsaktivitet. Året ble preget av fremdrift i planleggingen av den nye brannstasjonen i Elnesvågen, samtidig som det ble gjennomført tiltak ved dagens stasjon for bedre arbeidsmiljø og helse.
FORBEDRINGER OG UTFORDRINGER I 2025
HBR oppnådde viktige forbedringer gjennom et omfattende kompetanseløft, både via akutthjelperopplæring og egen utrykningslederutdanning. Ny branntankbil og nytt måleutstyr for radioaktive hendelser bidro til økt beredskapskapasitet og bedre håndtering av spesielle hendelser.
De største utfordringene var knyttet til stramme økonomiske rammer, økende behov for utskifting av personlig verneutstyr og redusert kapasitet i forebyggende avdeling, noe som førte til lavere måloppnåelse på tilsyn og feiing enn planlagt.
MÅL SOM BLE NÅDD - OG HVORDAN
HBR oppnådde målet om å styrke den akuttmedisinske beredskapen ved å innføre akutthjelpordningen i hele brann- og redningstjenesten. Dette ble gjort gjennom opplæring av alt operativt personell, noe som ga økt kompetanse og bedre samlet responsevne.
Målet om mer effektiv ressursbruk ble nådd gjennom bedre flåtestyring, som reduserte driftskostnader og ga mer hensiktsmessig disponering av kjøretøy og materiell. Økt inntektsgivende aktivitet ble også levert, blant annet gjennom kurs og opplæringstiltak som styrket vår samlede økonomi. Omlegging av vaktordningen gav ytterligere innsparinger og bidro til en mer bærekraftig drift.
Faktorer som bidro til måloppnåelsen var tydelige føringer i økonomiplanen, god intern gjennomføringsevne, og at flere av tiltakene hadde både økonomiske og faglige synergier.
MÅL SOM IKKE BLE NÅDD - OG HVORFOR
HBR nådde ikke målet om full måloppnåelse i forebyggende aktivitet. Reduksjon i kapasitet som følge av fravær førte til færre tilsyn og lavere volum på feiing enn planlagt. I tillegg ble noe forebyggende aktivitet bevisst nedprioritert for å sikre inntektsgivende arbeid, slik økonomiplanen forutsatte. Erfaringen viser at vi er sårbar for kapasitetsendringer, og at bedre planbarhet og avlastning må bygges inn for kommende år.
Målet om å holde kostnadene nede på personlig verneutstyr ble heller ikke innfridd. Stramme økonomiske rammer kombinert med sterkt økende utskiftingsbehov gjorde at nødvendig fornyelse ikke lot seg gjennomføre i 2025. Dette skaper etterslep og understreker behovet for bedre forutsigbarhet i investeringsnivået fremover.
Effektiviseringsmålet innen drift ble delvis påvirket av økningen i utalarmeringer, som gav høyere samlet belastning enn budsjettert. Selv om flåtestyringen og vaktordningsendringer gav besparelser, ble ikke alle gevinstene realisert fullt ut på grunn av aktivitetsnivået. Læringen er at aktivitetsvolumet har direkte konsekvens for kostnadsbildet, og må vurderes i sammenheng med rammeforutsetningene.
KORT VURDERING FREMOVER
HBR bør ha særlig oppmerksomhet på å styrke kapasiteten i forebyggende arbeid og sikre forutsigbar fornyelse av personlig verneutstyr, ettersom dagens økonomiske rammer og kostnadsnivå forventes å påvirke driften også i årene fremover. Det blir viktig å videreutvikle beredskapen med tydelig prioritering av kompetanse, materiell og ressursbruk, samtidig som aktivitetsnivået ved hendelser fortsatt følges tett opp for å holde driftskostnader innenfor rammene.
For å forbedre leveransene framover bør vi fortsette arbeidet med digitalisering, samhandling med 110 og videreutvikling av kompetanse innen både innsats og forebygging. Det vil også være viktig å bygge videre på erfaringene fra 2025 ved å utvikle kurstilbudet både internt og eksternt, slik at inntektsgivende aktivitet kan bidra til å dekke økende kostnader i driften og samtidig styrke kvaliteten på tjenestene.
Kultur
KORT OM AVDELINGEN
Kulturavdelingen, heretter avdelingen, drifter folkebibliotekene i Eide og Elnesvågen, Hustad Fengselsbibliotek, Frivilligsentralen, BUA-utstyrssentralen, Aktiv på Dagtid, ungdomsklubbene, utescenen Tretind, samt utleie av idrettshaller og gymsaler i Hustadvika kommune. Vi arrangerer også ungdomstilbud som UKM og konserter.
Tjenestesteder:
- Folkebibliotekene i Eide og Elnesvågen, og Hustad Fengselsbibliotek
- Hustadvika Frivilligsentral
- BUA Utstyrssentral
- Ungdomsklubbene Pluggen (Eide) og Hub’N (Elnesvågen)
- Frænahallen og Eidehallen
Avdelingen har ansvar for idrett og friluftsliv, frivillighet, bibliotekene, ungdomsarbeid, kunst- og kulturliv, kulturarv samt tilrettelegging for kulturformidling, natur og reiseliv. Avdelingens tjenester er rettet mot alle innbyggerne i Hustadvika, og treffer på hver sin måte ulike aldersgrupper og interessenter. Avdelingen har i 2025 bestått av 6, 45 årsverk.
Avdelingen leverer tjenester, råd og veiledning innen ungdomsarbeid, idrett, rekreasjon og friluftsliv, og vi jobber aktivt med å utvikle og støtte frivilligheten i kommunen. Avdelingen ivaretar og formidler kulturarv, behandler spillemiddelsøknader og veileder lag og foreninger i deres prosjekter, samt følger opp kommunens egne spillemiddeltiltak.
Avdelingen organiserer også Den kulturelle spaserstokken for eldre og Den kulturelle skolesekken for grunnskolen, som sikrer profesjonelle kunst- og kulturopplevelser til barn, unge og eldre. Kulturavdelingen arbeider med kunst i offentlige bygg og tar sikte på å utvikle en oversiktlig kunstdatabase for kommunens kunstsamling.
Hustadvika Frivillighetssentral og BUA
Hustadvika Frivilligsentral og BUA er samlokalisert med avdeling for kultur. Hustadvika kommune mottar 60 prosent statlig øremerket støtte til drift av frivilligsentralen, i tillegg til kommunens bidrag som skal representere minst 40 prosent lokal finansiering.
Frivilligsentralen skal ikke erstatte eller konkurrere med noe av den eksisterende store frivillige aktiviteten i Hustadvika. Frivilligsentralen er en tverrfaglig samarbeidspartner, som legger til rette for nye samhandlingsarenaer mellom lag/foreninger, frivillige organisasjoner, det offentlige og privat næringsliv. Driften av Hustadvika Frivilligsentral er eid og drevet av Hustadvika kommune, men skal av størst mulig grad ha selvstyre gjennom leder og frivilligrådet iht gjeldende lover og forskrifter.
Frivillighetssentralen drifter BUA. BUA er en nasjonal ideell organisasjon som jobber for at barn og unge skal få mulighet til å prøve flere og mer varierte aktiviteter. Det gjøres gjennom enkel utlån av utstyr til sport og friluftsliv. Alt utstyret hos BUA finansieres gjennom midler fra Bufdir, og andre stiftelser.
HVA LEVERTE AVDELINGEN I 2025?
Hustadvika Frivilligsentral støtter og utvikler frivillighet i Hustadvika, og skaper sosiale møteplasser for mange ulike interessefelt. Besøksvenner, Datahjelp for eldre, strikkecafeer, bygdekafé, eldretreff og lavterskelturer er noen av tilbudene som skapes her. En viktig møteplass som er åpen for alle, og godt besøkt i 2025.
BUA Hustadvika – Utstyrssentralen er et viktig bidrag til å motvirke sosial ulikhet i kommunen. BUA Hustadvika låner ut friluftslivsutstyr i alle varianter til alle som ønsker å låne. Det kommer mange barn og unge til gode, samt en god del voksne også. Skolene er flinke til å informere om BUA til elever og foresatte når de har sine aktivitetsdager, overnattingsturer og ski- og akedager. BUA Hustadvika registrerer likevel en markant nedgang i utlån ved BUA i 2025, tilnærmet halvert fra 2024. I 2024 hadde BUA 816 utlån til 257 unike brukere, i 2025 var det 394 utlån til 105 unike brukere. Nedgangen tilskrives mindre fleksibel åpningstid og tilgjengelighet for innbyggerne grunnet ressursmangel.
Biblioteket har mange spennende forfatter- og kunstnerbesøk i løpet av året. I tillegg til dette arrangeres veldig mange barnehage- og skolebesøk, og noen forfatterturneer rundt om til skolene i kommunen. Totalt har biblioteket gjennom året hatt 93 større og mindre arrangementer. I 2025 ble det startet opp med Tøyveskebibliotek i noen av barnehagene. Det har vært en suksess å bringe biblioteket ut til familiene.
I 2025 holdt biblioteket stengt i to uker (mai/juni) i forbindelse med omlegging til nytt datasystem.
I 2025 opplevde folkebibliotekene i Hustadvika er markant økning av besøkende. I Elnesvågen økte besøkstallene fra 17 563 til 22 858, mens biblioteket på Eide opplevde en liten nedgang fra 4 045 til 3 900 besøkende. Det totale besøkstallet har imidlertid økt fra 21 608 til 26 758. Dette er en økning enheten er godt fornøyd med, men erkjenner at besøkstallene kunne ha vært høyere hvis ungdomsskolene i kommunen benyttet bibliotekene aktivt.
Avdelingen søker, drifter og rapporterer «Den kulturelle skolesekken» og «Den kulturelle spaserstokken» for eldre.
Avdelingen jobber tett med våre to regionmuseum Romsdalsmuseet og Nordmørsmusea, med bevaring og formidling av kulturhistorie og kulturminne. En viktig jobb i dette arbeidet er å ferdigstille pågående bygdebok.
Fyrtårnprosjektet, steinindustrihistorien fra Eide, ble påbegynt i 2025 sammen med våre regionsmuseer Romsdalsmuseet og Nordmørsmusea. Dette er et tre-årig prosjekt med støtte fra Sparebankstiftelsen Nordvest.
Kultur organiserer Stikk-UT både vinter og sommer i samarbeid med frivillige og Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal. Det er mange frivillige som er med på å skape de gode opplevelsene i StikkUT, og de skal ha all honnør for arbeidet de legger ned.
Kultur bidrar til både drift og utvikling av gode friluftsområder i kommunen. Som Lauvåsen elvasti, Vevang Kultursti, parkering i Finnbukta badeplass, Elnesvågen aktivitetsområde og badeplass, Langvatnet friluftsområde, skulestranda og Vågåleira i Bud. Enheten bidrar i tillegg til viktig drift og vedlikehold av alle eksisterende anlegg. Ellers bidrar avdelingen med grus og vedlikehold på mange turstier etter behov. Avdelingen betaler også en god del kommunale avgifter, renovasjon og strøm på ulike friluftsanlegg, lysløyper og bygdemuseer.
Avdelingen bidrar til utvikling av gode anlegg for idrett og fysisk aktivitet gjennom spillemiddelordningen. Her mottar kommunen og lag og foreninger mellom 4 og 6 mill. kr årlig i støtte til ulike søknader.
Forprosjektet på Atlanterhavseggen ble vedtatt høsten 2025. Dette er et tur/turistmål av en større betydning, og var forprosjekt det var prosjektsamarbeid med Friluftsrådet og konsulent for Masterplan Reiseliv.
FORBEDRINGER OG UTFORDRINGER I 2025
Forbedringer:
- Biblioteket har økende besøkstall i 2025. Årsaker til dette er både lokalisering og engasjerende aktiviteter.
- Innført nytt datasystem på biblioteket.
- Økende besøkstall på StikkUT-turene.
Utfordringer:
- Det er fortsatt kapasitetsutfordringer. Det er flere oppgaver tillagt kultur, enn hva det er tilgjengelige ressurser. Det betyr at viktige oppgaver blir nedprioritert.
- UKM ble ikke gjennomført som en direkte følge av ressurs- og kapasitetsutfordringer.
- Det ble ikke arrangert ungdomsklubb i 2025 på Eide og i Elnesvågen som følge av manglende ressurser. Enhetens manglende kapasitet til å følge opp frivilligheten er en hovedårsak til at ungdomsklubb ikke er kommet i gang i Elnesvågen.
- Markant nedgang i utlån ved BUA som tilskrives ressursmangel og mindre fleksibel åpningstid.
- Utfordrende å skaffe nok ressurser til utvikling i prosjekter og nok personale til å gjennomføre ønskede og vedtatte prosjekter.
- Bygdebøkene er etterspurt blant innbyggerne, både de som er ferdige, og de som er planlagt fra Hustadvika. Dette er viktige bidrag til å bevare våre lokale kulturhistorier. Bygdebok nr. 6 er straks klar for trykkeriet, men enheten mangler ressurser til trykking av boken.
- Kommunalt planarbeid, her ferdigstilling av kulturmiljøplan og oppstart av kulturplan, er ikke gjennomført som følge av kapasitetsutfordringer.
- Kommunens kulturtilskudd burde hatt en større og mer forutsigbar årlig ramme. Stort behov i frivilligheten for å sikre god utvikling.
- Kapasitetsutfordringer innen tilgang på idrettsanlegg; utfordrende å skaffe nok tid i kommunens lokaler (haller og gymsaler) til idrett og annen ønsket aktivitet. Det er et stort behov for økt hallkapasitet, innendørs fotballbaner for vintertrening og renovering av alle eksisterende KGB-baner i kommunen som følge av plastgranulatforbudet som trer i kraft i 2031.
- Har ikke fått reetablert en god løsning på Turistinformasjon i kommunen.
- Manglende ressurser til akutt vedlikehold av friluftsområder, som opplever økt belastning grunnet økt ferdsel i naturen.
- Viktige oppgaver innen friluftslivsarbeidet er ikke gjennomført:
Sikring av grønnstrukturer gjennom ordningen med «Statlig sikring av friluftsområder» er ikke fulgt opp i 2025. (Verken rulleringer av gjeldende forvaltningsplaner for områdene vi allerede har, eller søkt om nye områder.)
Kultur har heller ikke hatt kapasitet til å gjennomføre den pålagte kartleggingen «Friluftslivets ferdselsårer». - Enheten har fortsatt høyt sykefravær.
MÅL SOM BLE NÅDD - OG HVORDAN
Hustadvika kommune har et levende kulturliv hele året – som bidrar til livskvalitet og tilhørighet
Hustadvika kommune har bidratt til gjennomføring av Atlanterhavsspelet 2025.
Hustadvika kommune har kunnskap om lokal kulturarv
Kulturminne-veka 2025. Det var flere aktiviteter som kulturminnevandring på gamle Skarvegen, utstillinger og foredrag på Heimdalstunet om kvinnehistorie i kommunen og det samme i Bud i regi av Bud Sogelag. Det ble gjennomført vandring til et restaurert naust i Breivika på Farstad i regi av Hustad sogelag. Det ble malt korn til byggmjøl på bygdemuseet.
Hustadvika kommune legger til rette for idrett og fysisk aktivitet for alle
Gjennom kommunen sin Fritidskasse (tidligere kontantkasse) har kommunen bidratt til at barn og unge mellom 0-24 år kan delta i organiserte fritidsaktiviteter.
Hustadvika kommune tilrettelegger for naturopplevelser og rekreasjon for alle, både på fjellet, i strandsonen og i nærmiljøet
Bidratt til utviklingen av Vågaleira friområde i Bud sentrum.
Gjennomfører Stikk-UT i samarbeid med Friluftsrådet og frivillige. Stikk-UT legger til rette for økt hverdagsaktivitet og livskvalitet for våre innbyggere. Økende aktivitet gir bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen.
Veileder mange lag og foreninger i ulike søknad- og rapporteringsprosesser for utvikling av anlegg.
Hustadvika kommune stimulerer til økt frivillighet innen kulturliv, idrett og humanitær virksomhet
Legger godt til rette for økt frivillighet, inkludering og bedre tverrfaglig arbeid, gjennom bedre bruk av INVI-systemet til Frivilligsentralen.
MÅL SOM IKKE BLE NÅDD - OG HVORFOR
Hustadvika kommune har et levende kulturliv hele året – som bidrar til livskvalitet og tilhørighet
UKM ble ikke gjennomført som en direkte følge av ressurs- og kapasitetsutfordringer.
Hustadvika kommune har kunnskap om lokal kulturarv
Bygdebøkene er etterspurt blant innbyggerne, både de som er ferdige, og de som er planlagt fra Hustadvika. Dette er viktige bidrag til å bevare våre lokale kulturhistorier. Bygdebok nr. 6 er straks klar for trykkeriet, men enheten mangler ressurser til trykking av boken.
Ferdigstilling av kulturmiljøplan (tidligere kulturminneplan). Manglende ferdigstilling medfører avslag på tilskudd som følge av manglende kulturmiljøplan til blant annet restaurering av hus.
Hustadvika kommune legger til rette for idrett og fysisk aktivitet for alle
Ikke håndtert granulatutfordringene på kommunale baner. Plastgranulatforbudet trer i kraft i 2031. Kartlegging og arbeid er ikke kommet i gang.
Trimpark på Eide sykehjem. Prosjektet er ikke realisert, midler omsøkt og mottatt, apparat er innkjøpt og står på lager. Det har ikke vært kapasitet til praktisk prosjektledelse i 2025.
Hustadvika kommune tilrettelegger for naturopplevelser og rekreasjon for alle, både på fjellet, i strandsonen og i nærmiljøet
Viktige oppgaver innen friluftslivsarbeidet er ikke gjennomført som ikring av grønnstrukturer gjennom ordningen med «Statlig sikring av friluftsområder» er ikke fulgt opp i 2025. (Verken rulleringer av gjeldende forvaltningsplaner for områdene vi allerede har, eller søkt om nye områder.)
Kultur har heller ikke hatt kapasitet til å gjennomføre den pålagte kartleggingen «Friluftslivets ferdselsårer».
Hustadvika kommune stimulerer til økt frivillighet innen kulturliv, idrett og humanitær virksomhet
Realisering av forebyggende ungdomstiltak som ungdomsklubb. På grunn av manglende ressurser har enheten hatt manglende kapasitet til å følge opp frivilligheten. Det er hovedårsak til at ungdomsklubb ikke er kommet i gang i Elnesvågen.
KORT VURDERING FREMOVER
Kulturmiljøplan for Hustadvika kommune er en høyt prioritert oppgave i 2026, sammen med oppstart av plan for kultur, idrett og frivillighet.
Enheten skal fortsatt bidrar til utvikling av gode anlegg for idrett og fysisk aktivitet gjennom spillemiddelordningen. Det innebærer veiledning av lag og foreninger i ulike søknad- og rapporteringsprosesser for utvikling av anlegg.
Følge opp og jobbe tett med museene om Fyrtårsprosjektet.
Realisering av trimpark på Eide sykehjem er en prioritert oppgave i 2026.
Det er en prioritert oppgave for enheten å få i gang ungdomsklubbene i kommunen i løpet av 2026.
Enheten skal jobbe bidra til forutsigbare rammevilkår for kulturliv, idretten og frivilligheten i kommunen.
Bygdebøkene er høyt etterspurt, og en ser på muligheter for å realisere trykking av boken.
BUA er et viktig tilbud til barn og unge, og enheten har et ønske om å få opp tilgjengeligheten og utlånstallene.
Biblioteket ønsker høyere besøkstall generelt, og økte besøkstall fra ungdomsskolene.
Frivillighetssentralen Treffpunkt på Biblioteket på Eide, hvor leder er til stede for å svare på spørsmål og drive rekrutering. Frivillighetssentralen var ikke like godt kjent ved kommunesammenslåingen, men interessen og besøket er økende, og vi fortsetter med å være synlige fremover.
Prosjektet ABC for god psykisk helse blir et fokusprosjekt for all aktivitet i 2026. Frivilligsentralen skal videreføre arbeidet med å drive og skape møteplasser hvor vi sammen skaper et enda bedre og inkluderende lokalsamfunn.
Atlanterhavseggen er et definert satsings- og reiselivmål. Enheten skal sette ned prosjektgruppe som kan jobbe videre med utvikling av reiselivsmålet.
Gjennom Stikk-UT samarbeidet med Friluftsrådet og frivillige fortsette å legge til rette for økt hverdagsaktivitet og livskvalitet for innbyggerne.
Landbruk og miljø
KORT OM AVDELINGEN
Avdelingen leverer tjenester, hovedsakelig i forbindelse med landbruksnæringa i kommunen. Den fremste oppgaven er behandling av søknader som gjelder tilskuddsordninger avtalt i jordbruksavtalen som er inngått mellom Staten og landbruksorganisasjonene.
Andre viktige oppgaver er viltforvaltning og registreringer i forbindelse med eiendomsoverdragelser.
LEVERTE TJENESTER I 2025
- 345 søknader om produksjonstilskudd for Hustadvika, Averøy og Aukra, kr 216 121 391,- utbetalt i februar 2026
- 145 Søknader om tilskudd innenfor regionalt miljøprogram, kr 7 006 161 utbetalt i mars 2026
- 77 Søknader om dreneringstilskudd – til sammen innvilget Kr 3 893 369,-
- 24 Søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket SMIL – Til sammen innvilget Kr 1 896 810,-
- 41 søknader om tilskudd til avløsning ved sykdom.
- Behandling av søknader om konsesjon etter konsesjonslova og deling etter jordlova §§ 9 og 12 i kommunene Hustadvika, Averøy og Aukra
Andre oppgaver:
- Viltforvaltning inkl. adm. av ettersøksordning for trafikkskadd vilt
- Administrering av veterinærvakta
- Behandling av søknader til Innovasjon Norge
VIKTIGE HENDELSER OG UTFORDRINGER I 2025
Det oppleves fremdeles stor aktivitet i landbruket i kommunen. Oversikt fra Innovasjon Norge viser at 10 store prosjekter har fått innvilget støtte i løpet av 2025. Dette gjelder i hovedsak omlegging fra bås til løsdrift på storfe eller oppgradering av eksisterende bygg. Det er i tillegg gitt tilskudd til oppstart av fruktproduksjon.
Landbrukskontoret er godt bemannet med høy kompetanse innenfor ulike fagfelt. Vi opplever at kommunens landbrukskontor har god kontakt med næringa og at etablering av felles landbrukskontor sammen med Aukra og Averøy fungerer godt.
Vilt
Det er registrert 280 hendelser for fallvilt i kommunen i 2025. Dette er på samme nivå som å fjor. For kommunen betyr dette store utgifter i forbindelse med ettersøk og avlivning. Det er hendelser med rådyr som står for 2/3 av tallene. Det ble i 2025 felt 249 rådyr i kommunen som er en betydelig økning fra 2024.
De siste åra har det vært rekordhøye fellingstall for hjortevilt i kommunen. I 2025 ble det felt 754 hjort, som var en nedgang på 11% fra 2024. Den store hjortestammen er fremdeles utfordrende for landbruksnæringa, gjennom tapt avling og skader på skogen. Det ble totalt felt 12 elger som er same fellingsresultat som i 2024.