Helse og velferd

KORT PRESENATASJON AV KOMMUNEOMRÅDET 
Kommuneområdet Helse og velferd felles består av  

• Kommunalsjef
• Rådgiver
• Kommuneoverlege
• Forvaltningskontor 

I tillegg har fellesområdet ansvar for utgifter til Aspekt Hustadvika AS (kjøp av arbeidstilbud til personer med funksjonsnedsettelser og medfinansiering av VTA (varig tilrettelagt arbeid).  

Enhet for integrering lå under helse og velferd fram til midten av 2025. Da ble enheten samorganisert med voksenopplæringen og overført til kommuneområdet oppvekst. 

Kommunalsjef for helse og velferd har ansvaret for flere økonomiske områder/enheter, de er:  

Forebygging, mestring og helsetjenester i hjemmet 

• Helse og rehabilitering
• Mestring
• Hjemmetjenesten
• Fengselshelsetjenesten
• Legetjenesten  

Bo og habilitering 

• Eide
• Elnesvågen øst
• Elnesvågen vest 

Heldøgns omsorg 

• Kjøkkentjenesten
• Eide sykehjem
• Bøtunet omsorgssenter
• Fræna sjukeheim og omsorgssenter
• Auretunet og Lundhaugen omsorgssentre 

NAV Hustadvika  

MÅLOPPNÅELSE 

I 2025 har kommunen arbeidet målrettet med utvikling av helse- og velferdstjenestene i tråd med vedtatte prinsipper og nye tjenestebeskrivelser. Implementeringen av tjenestebeskrivelsene er igangsatt og danner et felles grunnlag for kvalitet, arbeidsmetodikk, prioriteringer og mer likeverdige tjenester på tvers av enhetene. 

Det er jobbet systematisk med aldersvennlig samfunnsutvikling gjennom deltakelse på faglige arenaer, fortløpende kompetansebygging og integrering av prinsippene i kommunens planverk. «Hjemmet som førstevalg» har vært et gjennomgående fokus i tjenestene, med økt vekt på forebygging, mestring og lavterskeltilbud. Arbeidet for å forebygge utenforskap er styrket, med særlig innsats rettet mot flyktninger, sosial og økonomisk trygghet, arbeid og aktivitet, samt vurdering av innføring av FACT-tilbud for voksne. 

Tverrfaglig samarbeid og tjenesteutvikling har stått sentralt, blant annet gjennom omorganiseringen høsten 2025, etablering av forsterket helseteam og tettere samarbeid mellom de nye enhetene. Omorganiseringen skal bidra til en mer kalibrert tjenesteproduksjon, der like behov møtes med mer like rammer og praksis innenfor de tildelte økonomiske rammene. Dette legger grunnlag for mer helhetlige tjenester, bedre ressursutnyttelse og et mer robust fundament for videre utvikling. 

Forvaltningskontoret har vært en sentral aktør i dette arbeidet og har bidratt til å utvikle mer helhetlige og likeverdige tjenester. Enheten har hatt en mer stabil bemanning gjennom året, samtidig som rekrutteringsarbeidet fortsatt pågår. Kontoret har arbeidet systematisk med implementering av de nye tjenestebeskrivelsene, noe som har gitt mer presise vedtak, bedre kvalitet i saksbehandlingen og styrket likebehandling. Det er jobbet aktivt for å overholde saksbehandlingsfrister, gjennomføre grundige kartlegginger og forbedre kommunikasjonen med søkere og pårørende. 

Videre har forvaltningskontoret utviklet samarbeidet med interne og eksterne aktører, og prioritert god pasientflyt og helhetlige forløp på tvers av tjenesteområdene. Antallet overliggere er betydelig redusert sammenlignet med tidligere år, noe som viser bedre samhandling, raskere avklaringsprosesser og mer målrettet ressursbruk. Gjennom dette arbeidet har kontoret styrket prinsippet om «hjemmet som førstevalg», sikret bedre samsvar mellom behov og tiltak og lagt et godt grunnlag for videre forbedring av kvalitet, forutsigbarhet og bærekraft i tildelingen av helse- og omsorgstjenester. 

Kompetanseutvikling, rekruttering og tillitsbasert ledelse har hatt høy prioritet i hele kommuneområdet. Omorganiseringen har krevd målrettet lederoppfølging, og det er igangsatt systematisk lederopplæring for å støtte utviklingen av en moderne, tillitsbasert og bærekraftig tjenesteorganisasjon. Samtidig har kommuneområdet ønsket å bidra til videreutvikling av samarbeidet for økt frivillighetsarbeid, som et viktig supplement til de kommunale tjenestene. 

Planlagte tiltak og status:  

1. Etablere Tørn-prosjektet i alle enheter – i gang i Heldøgns omsorg + hjemmetjenesten
2. Revidere helse- og velferdsplanen – i gang
3. Arbeide for at Hustadvika kommune blir en demensvennlig kommune – i gang
4. Iverksette felles tjenestebeskrivelser med Kristiansund og Romsdalskommunene – gjennomført
5. Pasientflyt – i gang
6. Bedre kartlegging – pågår, og jobbes med kontinuerlig
7. Redusere antall klagesaker - jobbes med kontinuerlig, ganske likt med 2024
8. Holde saksbehandlingsfrist - Rutinene for utsending av forvaltningsbrev er forbedret. Det er tydelig framgang, men arbeidet er ennå ikke fullt ut ferdigstilt
9. Helse- og mestringsteknologi skal alltid vurderes først – i gang 
10. Undervisning til koordinatorer - har laget undervisningsopplegg, gjennomført en opplæring, og har konkret plan for flere
11. Forventningsavklaring internt – i gang
12. Kommunale boliger – i gang
13. Saksbehandling rus og psykiatri – ikke starter grunnet bemanningssituasjon 
14. Enklere kontakt og kommunikasjon med FVK – i gang 

TJENESTEKVALITET OG BRUKERPERSPEKTIV

• Overordnet vurdering av kvaliteten på tjenestene. 
  Tjenestene våre holder gjennomgående god kvalitet, og det arbeides kontinuerlig med forbedring og utvikling. Kvalitetsarbeid er en pågående prosess, og vi blir aldri helt ferdige – nye behov og endrede rammevilkår gjør at tjenestene må utvikles fortløpende. I løpet av året har vi styrket kvaliteten gjennom deltakelse i flere interkommunale samarbeid og prosjekter, blant annet arbeidet med felles tjenestebeskrivelser og ulike faglige samarbeidsgrupper, som innen forvaltningsområdet. Alle enhetene arbeider systematisk hver dag for å levere gode og forsvarlige tjenester, til tross for et økende press fra mer komplekse pasientforløp og høyere forventninger fra innbyggere, samarbeidspartnere og andre aktører. Dette kontinuerlige forbedringsarbeidet bidrar til et helhetlig, faglig robust og framtidsrettet tjenestetilbud. 
   
• Hovedtrekk fra bruker-/innbyggererfaringer. 
  Kommunen har ikke systematiske eller strukturerte brukerundersøkelser på området i 2025, men erfaringer fra dialog med innbyggere og henvendelser til tjenestene gir likevel noen tydelige inntrykk. Som i resten av landet merker vi et økende press på helse- og velferdstjenestene, forsterket av stramme økonomiske rammer og stor spennvidde i tjenestebehov. Dette skaper tidvis et økt gap mellom forventninger og det mulighetsrommet tjenestene faktisk har. I slike perioder ser vi en liten økning i antall klagesaker som oversendes Statsforvalteren.    
  
  Samtidig mottar vi også mange positive tilbakemeldinger. Både hjemmetjeneste og institusjonstjenester blir jevnlig omtalt i rosende ordelag, også i dødsannonser og andre personlige     hilsener fra pårørende. Dette viser at kvaliteten oppleves som god for mange, og at ansatte leverer omsorg og støtte med høy faglighet og varme – også i krevende situasjoner. 
   
• Eventuelle vesentlige avvik fra krav eller forventninger. 
  Det er ikke registrert vesentlige avvik fra krav eller forventninger i 2025. Samtidig opplever vi, som mange andre kommuner, at det kan oppstå misnøye når innbyggere ikke får innvilget tjenester i tråd med egne ønsker, også i saker der Statsforvalteren konkluderer med at kommunens vurderinger er i samsvar med regelverket. I slike situasjoner kan enkelte søke andre kanaler for å uttrykke frustrasjon, noe som må forventes i en presset tjenestesektor og et åpent samfunn. 
  
  Kommunen bruker Compilo som system for avviksregistrering. De fleste meldingene gjelder utfordrende eller utagerende situasjoner i tjenestene, noe som er naturlig innen flere av våre fagområder. Disse hendelsene følges tett opp og brukes aktivt i forbedringsarbeidet, både for å styrke kvaliteten på tjenestene og for å sikre at ansatte har trygge og gode arbeidsforhold. Avvik forstås som en kilde til læring, og bidrar til kontinuerlig utvikling av tjenestene. 

KAPASITET OG ETTERSPØRSEL

• Endringer i behov, volum eller press i tjenestene. 
  Kommunen opplever økende press på flere områder innen helse- og velferdstjenestene. Behovet for tilrettelagte tilbud til personer med demens har økt markant. Dette har ført til at rehabiliteringsavdelingen er bygget ned og omgjort for å møte det økende behovet for demenstilpassede tjenester. Samtidig er presset på hjemmetjenesten betydelig. For å sikre forsvarlig drift må kapasiteten styrkes med nye roder, noe som i turnusdrift innebærer en samlet økning i årsverk både på dag- og kveldstid. 
  
  Det er også en tydelig økning i etterspørselen etter individrettede tjenester, særlig fra yngre brukere som søker omfattende bistand i hjemmet, ofte i form av BPA. Slike rettighetsbaserte tjenester gir enkeltbrukere gode muligheter for selvstendighet, men utfordrer samtidig bærekraften i fellesskapets ressurser. Statsforvalterens føringer i disse sakene kan i enkelte tilfeller være krevende å håndtere innenfor de økonomiske rammene kommunene tildeles. 
  
  Videre ser vi et økende press og høyere forventninger til avlastningstjenester for barn. Sammenlignet med mange kommuner vi naturlig sammenligner oss med, opplever vi at behovet og forventningsnivået ligger noe høyere hos oss. Dette gir et ekstra press på tjenesten og gjør planlegging og ressursfordeling mer krevende, samtidig som det understreker viktigheten av et godt avlastningstilbud for å støtte familier med store omsorgsoppgaver.
  
  Samlet sett innebærer disse utviklingstrekkene et betydelig volum- og ressursmessig press, som utfordrer både kapasitet, økonomi og bærekraften i tjenestetilbudet framover. 
   
• Samlede kapasitetsutfordringer på tvers av enheter. 
  Det er flere kapasitetsutfordringer som går på tvers av enhetene. Avlastningstjenestene ligger til oppvekstområdet, noe som er hensiktsmessig og gir god sammenheng med barnets helhetlige tilbud. Behovene innen avlastning henger tett sammen med tilbud og kapasitet i skole og SFO, og vi ser et tydelig forventningspress fra både innbyggere og samarbeidspartnere. Premissleverandører i tjenestesystemet bidrar også til å forsterke dette presset, noe som kan gjøre forventningsstyring krevende. 
  
  Videre opplever vi kapasitetsutfordringer knyttet til vedlikehold og oppfølging av bygningsmassen. Tjenestene er spredt på mange lokasjoner, og dette gir utfordringer når det gjelder tilrettelegging, tekniske oppgraderinger og løpende drift. Samarbeidet med eiendomsområdet er godt, men begrensede ressurser gjør at nødvendige tiltak må prioriteres strengt, og ikke alltid kan gjennomføres så raskt som ønskelig. 
  
  Disse forholdene illustrerer at den samlede kapasiteten påvirkes av strukturelle og tverrfaglige forhold, og at det kreves tett samarbeid og god koordinering for å sikre at tjenestene samlet sett møter innbyggernes behov på en forsvarlig og bærekraftig måte. 

PERSONELL OG KOMPETANSE

• Felles utfordringer knyttet til bemanning, rekruttering og kompetanse. 
  Kommunen står overfor økende bemannings- og kompetanseutfordringer. Vi har mange ufaglærte, og selv om det er lagt godt til rette for fagutdanning, er deltakelsen lav. Dette gjør det nødvendig å vurdere nye tiltak for å sikre riktig kompetanse framover. 
  
  Rekruttering til turnus er krevende, særlig i mer urbane områder, og mange søker seg mellom tjenester. Hjemmetjenesten har rekruttert godt, men natt-tjenesten er fortsatt spesielt utfordrende. Samlet sett forventes disse utfordringene å øke i årene som kommer, og det blir viktig å styrke fagmiljøene og sikre mer bærekraftige bemanningsløsninger. 
   
• Eventuelle forhold som påvirker leveransen av tjenester. 
  Leveransen av tjenester påvirkes særlig av at tjenestene er spredt over mange lokasjoner. Selv om avstandene ikke er store, gir en fragmentert tjenesteproduksjon mindre rom for sambruk av fagkompetanse og mer tid brukt på koordinering og logistikk. Dette gjør tjenestene mer kompliserte å organisere og bidrar til økte kostnader. En mer samlet tjenestestruktur ville på sikt kunne gi bedre arbeidsflyt, større fleksibilitet og mer effektiv utnyttelse av kompetanse og ressurser. 

RISIKO OG UTFORDRINGER FRAMOVVER

• De viktigste ikke-økonomiske risikoene for måloppnåelse og tjenestekvalitet. 
  De største ikke økonomiske risikoene framover knytter seg til fragmentert tjenesteproduksjon og mangel på tilstrekkelig og stabil bemanning. At tjenestene er spredt på mange lokasjoner gjør det krevende å benytte fagkompetanse på tvers og skaper sårbarhet ved uforutsette hendelser. I en krisesituasjon, hvor personell må omdisponeres raskt, kan dette gi betydelig forringelse av tjenestetilbudet og redusert kvalitet i flere ledd. 
  
  Mangelen på kvalifisert personell, særlig i turnus og natt-tjeneste, representerer en økende risiko. Ustabil bemanning påvirker kontinuitet, kompetansebygging og muligheten til å opprettholde forsvarlige tjenester i alle deler av døgnet. Dette kan også øke risikoen for feil, svikt i koordinering og redusert kvalitet i brukerforløpene. 
  
  I tillegg gir endringer i behov, økt kompleksitet i brukergrupper og høyere forventninger fra innbyggere og samarbeidspartnere et større press på tjenestene. Samlet gjør dette tjenesteproduksjonen mer sårbar, og understreker behovet for mer robuste fagmiljøer, sterkere tverrfaglighet og bedre strukturell samling av tjenester over tid. 
   
• Forhold som bør følges opp videre. 
  Det er behov for å tenke nytt og mer radikalt om hvordan tjenestene organiseres og leveres. Fragmentert tjenestestruktur og økende bemanningsutfordringer gjør det nødvendig å ta i bruk teknologi i langt større grad, både for å styrke kvalitet, frigjøre tid og sikre bærekraft. Samtidig må innbyggerne i større grad ta ansvar for egen helse og mestring for å kunne bo trygt hjemme lengst mulig. Dette krever både tydelig forventningsstyring og at kommunen legger til rette for gode verktøy, støtteordninger og forebyggende tiltak. 

OPPSUMMERING

• Hovedbudskap 1: Økende behov og press krever nye løsninger – og investering i kapasitet og struktur 
  
  Kommuneområdet står i økende press knyttet til demens, hjemmetjenester, avlastning og individrettede tjenester. Samtidig utfordres kommunen av bemanningsmangel, kompetanseskifte og en fragmentert tjenestestruktur som gjør driften mer sårbar over tid. For å sikre framtidig bærekraft, må kommunen både ta i bruk nye løsninger, øke graden av velferdsteknologi og støtte innbyggerne i økt egenmestring slik at flere kan bo hjemme lengst mulig. 
  
  Utfordringsbildet gjør det også nødvendig å styrke kapasiteten på flere tjenesteområder i helse og velferd. Framtidens behov innebærer at kommunen må planlegge for utbygging, tilpasning og samlokalisering av tjenester for å skape mer robuste enheter, økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse. 
   
• Hovedbudskap 2: Kvalitetsarbeid og samarbeid er solid – men kapasiteten er strukket og dagens struktur holder ikke i lengden 
  
  Tjenestene leverer god kvalitet, og det jobbes systematisk med forbedring, tverrfaglighet og interkommunalt samarbeid. Likevel er kapasitet, rekruttering og dagens tjenestestruktur blant de viktigste risikofaktorene kommunen står overfor. Presset framover tilsier at det ikke lenger er tilstrekkelig å “effektivisere innenfor dagens rammer”. 
  
  For å lykkes med måloppnåelse må kommunen derfor styrke kompetanse, bemanning og kapasitet, samtidig som tjenestene samordnes bedre. Et mer helhetlig og samlokalisert tjenestetilbud vil være nødvendig for å bygge robuste fagmiljøer som tåler økende behov, mer komplekse brukerforløp og et stadig mer krevende oppgavelandskap. 

KORT OM ENHETEN

• Mestring har tjenester til alle brukergrupper fra lette og moderate utfordringer, til store og vedvarende behov for tjenester innen psykisk helse og/eller rus. Er godt i gang med etableringen av psykisk helseteam for barn og unge uten nedre aldersgrense.
• Hjemmetjenestene består av tjenestene hjemmesykepleie, praktisk bistand, demenskoordinatorer, kreftkoordinatorer, forsterket tverrfaglig helseteam (FTH), Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og personlig assistanse (PA). Tjenestene retter seg mot innbyggerne som på grunn av sykdom, funksjonsnedsettelse eller midlertidig nedsatt helse, som har behov for praktisk bistand og/eller medisinsk hjelp for å klare seg hjemme.
• Helse og rehabilitering består av fysio- og ergoterapi tjenesten, frisklivssentralen, hjelpemiddelforvaltningen og aktivitetssentrene for eldre. I tillegg er de fysioterapeutene med driftsavtale i kommunen lagt inn under helse og rehabilitering.
• Fengselshelsetjenesten består av sykepleiere, fysioterapeut og lege. Ved behov kan andre kommunale tjenester kobles på.
• Legetjenesten består av fastleger med hjelpepersonale, turnusleger, institusjons lege og kommuneoverlege. I tillegg leverer fastlegene og kommuneoverlegen legetjenester til helsestasjonen, institusjonene og til innsatte Hustad fengsel. 

HVA LEVERTE ENHETEN I 2025?

Hovedleveransene i året: 

• Mestring: Ambulerende team leverer tjenester til brukere med moderat til alvorlig psykisk helse og /eller rus. Gnisten har levert aktivitetstilbud til brukere med behov for langvarig oppfølging knyttet til psykisk helse og/eller rus. Kortvarig psykisk helsehjelp (RPH) leverer tjenester til brukere med milde til moderate utfordringer med depresjon, angst, søvnvansker og begynnende rusproblematikk. En bruker en mixed care modell der en først tilbyr kurs, veiledet selvhjelp, behandlingsgrupper og individuell behandling. Psykisk helseteam for barn og unge er et lavterskeltilbud til alle mellom 0-25 år med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser etter ny nasjonal veileder fra oktober 2023. 
  
  Hjemmetjenestene: Hjemmesykepleie, hverdagsmestringsteam/ forsterket tverrfaglig helseteam, praktisk bistand og personlig assistanse. Tjenestene retter som mot hjemmeboende med vedtak på praktisk bistand og/eller behov for helsetjenester. 
  
  Fengselshelsetjenesten: Leverer helsetjenester til innsatte i Hustad fengsel. 
  
  Legetjenesten: Leverer fastlegetjenester, legevakt, lege ved helsestasjon, institusjonene og Hustad fengsel. Kommuneoverlege følger opp smittevern. 
  
  Helse og Rehabilitering: Helse og rehabilitering fremmer generelt mestring, legger til rette for best mulig utvikling hos barn og unge, forebygger sykdom, funksjonsfall og skader, samt forhindrer eller utsetter behovet for tjenester på høyere nivå i omsorgstrappen. Det gis helsehjelp, veiledning, rehabilitering og behandling ved forsinket utvikling, sykdom, funksjonsfall og skader. Fysioterapitjenesten: Individuelle og grupperettede tilbud ved helsestasjonen, oppfølging av barn og ungdom med fysiske og psykososiale utfordringer i barnehage, skole og hjem, individuelle og grupperettede tilbud til voksne og eldre (hovedsakelig hjemmeboende). Aktiv trening (for personer under/ etter kreftbehandling), hjertegruppe, lungegruppe, nevrologigruppe, fallforebyggende gruppe, hverdagsstyrke, trim og trivsel, parkinsongruppe og gravidtrening. Ergoterapitjenesten: Kartlegging, trening og tilrettelegging for barn og ungdom med fysiske og psykososiale utfordringer i barnehage, skole og hjem. Individuell kartlegging og oppfølging av voksne og eldre, hovedsakelig hjemmeboende. Frisklivssentralen: Helsesamtaler, treningsgrupper og kurs for personer som ønsker livsstilsendring, eller bistand til å mestre livet med helseutfordringer. Hjelpemiddelforvaltning: Administrasjon av kommunalt hjelpemiddellager. Inn- og utkjøring av hjelpemidler til hjemmeboende. Vedlikehold og reparasjoner av hjelpemidler, montering og oppfølging av trygghetsalarmer. Mottak og utlevering av hjelpemidler fra NAV. Fræna fysikalske institutt og Eide fysioterapi har til sammen 5 fysioterapeuter med kommunale driftsavtaler, fordelt med 3 i Elnesvågen og 2 på Eide. De tilbyr rehabilitering og behandling, inkludert gruppetilbud, hovedsakelig til innbyggere over 18 år. Aktivitetssentre for hjemmeboende eldre: Dagtilbud med aktivisering, måltid og sosialt samvær for hjemmeboende eldre og personer med demens. 

Vesentlige endringer:  

• Mestring har hatt søkelys på å jobbe med tjenestebeskrivelsene og dette har ført til at vi har fått ned antall vedtak, flere samtaler på kontoret fremfor hjemmebesøk for ambulerende team. I tillegg tenkes det meningsfull aktivitet gjennom dagtilbudet Gnisten og mindre individuelle samtaler. Kortvarig psykisk helsehjelp har økt fokus på å tilby kurs og veiledet selvhjelp før individuelle samtaler og ser at en når flere og en kan jobbe hjemmefra. Psykisk helseteam for barn og unge har prioritert kognitiv terapi utdanning for flere i teamet og hatt fokus på å bli et team og godt samarbeid med andre tjenester. 
   
• Hjemmetjenestene: Det har vært en betydelig økning i bruk av velferdsteknologi. I 2023 hadde vi 26 dispensere i drift i hjemmesykepleien. Dette har i løpet av 2025 økt til 40 dispensere i drift. Per i dag gjennomføres det om lag 2 500 medisinutleveringer, fordelt på i overkant av 40 aktive medisindispensere fra Dignio. Kommunen har en suksessrate på rundt 99 prosent, noe som innebærer at tilnærmet alle medisinutleveringer skjer til planlagt tid. Brukere med medisindispenser mottar dermed sine medisiner korrekt og presist, hver eneste dag, hele året. Basert på et nøkternt gevinstoverslag, oppnår en estimert tidsbesparelse på rundt 150 timer per måned. Høsten 2024 satte vi i gang med omfattende bruk av VardaCare-matter. I 2025 hadde vi 20 matter i drift (36 i hele kommunen). Mattene avlaster spesielt på natt, erstatter nattlige tilsyn som gjerne kan virke veldig forstyrrende. Hjemmetjenestene leverer tjenester til ca 50 flere brukere i 2025 enn i 2024. 
   
• Helse og rehabilitering: Økt etterspørsel på alle tjenestene, samt økt fravær og vakanser har ført til økt ventetid for brukerne. 
   
• Fengselshelsetjenesten: Det har kommet ny veileder for tjenesten fra Helsedirektoratet, som fremmer enda mer at innsatte skal ha minst like gode tjenester som resten av befolkningen. 
   
• Legetjenesten: Det er gjennomført og vil komme enda flere vesentlige endringer i finansieringen av legetjenesten. I hovedtrekk går det ut på at basistilskuddet øker og HELFO takstene blir tilsvarende redusert. Det er tatt initiativ ovenfor KS når det gjelder å få et rammeverk for kommunene slik at det blir relativt lik form og farge på avlønning. Det kom også en vesentlig endring i tilskuddsordningen for ALIS, der de i ikke lengre gir tilskudd for redusert listelengde når ALIS har kommet 2 år i utdanningsløpet. 

 Spesielle hendelser:  

•  Mestring: Prosjekt finansieringen av psykisk helseteam for barn og unge ble stoppet og pengene ble overført til rammen fra 2026. Dette vil komme inn i revidert budsjett 2026. 
   
• Hjemmetjenestene: Det er endring i organiseringen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og personlig assistanse (PA).  Tjenesten har nå ansvar for 16 tiltak i hjemmet, mot tidligere 5. 10 av disse tiltakene leveres av private aktører, der kommunen har et oppfølgingsansvar for å sikre gode og forsvarlige tjenester. I januar sluttet avdelingsleder for tiltak i hjemmet, denne stillingen vil ikke blitt erstattet. Tiltakene følges nå opp av enhetsleder, tjenesteleder og nestleder i hjemmetjenestene. Hverdagsmestringsteamet ble flyttet organisatorisk over til hjemmetjenestene og har endret navn til Forsterket tverrfaglig helseteam og skal i enda større grad jobbe med pasientflyten og ivaretagelse av de som blir utskrevet fra sykehus og sykehjemmet etter korttidsopphold, når det er behov for det.  
   
• Helse og Rehabilitering: Hverdagsmestringsteamet ble flyttet til hjemmetjenesten og aktivitetssentrene for eldre ble flyttet fra institusjonene til avdeling helse og rehabilitering. Ikke lenger tilbud om rehabilitering i institusjon har ført til økt etterspørsel etter rehabilitering i hjemmet. 
   
• Fengselshelsetjenesten: Det har vært flere selvdrap i fengselet, som har vært fulgt opp tett med kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten med tanke på å optimalisere rutinene og samarbeidet, for å størst mulig grad redusere risikoen for lignede hendelser. 

FORBEDRINGER OG UTFORDRINGER I 2025

Mestring:  

Viktige måloppnåelser: 

• Opprydning i vedtak og evaluering
• Flere benyttet seg av kurs hos kortvarig psykisk helsehjelp 

Utfordringer: 

• Høyt sykefravær i perioder 

Hjemmetjenestene: 

Viktige måloppnåelser: 

• Økning i bruk av velferdsteknologi
• Økning i antall pasienter og mer komplekse oppgaver/sykere pasienter
• Økning i BPA/PA 

Utfordringer: 

• Bruker mye tid på medisinendringer. Gjelder også når multidose er i bruk
• Reduserte administrative ressurser i tjenesten tilsvarende 1 årsverk 

Helse og rehabilitering: 

Viktige måloppnåelser: 

• Effektivisering av fysio- og ergoterapitjenester ved økt fokus på poliklinisk virksomhet der det er mulig.
• Videreutvikling av kurstilbud i samarbeid mellom Frisklivssentralen og Rask psykisk helsehjelp.
• Videreutvikling av det allerede omfattende gruppetreningstilbudet i fysioterapitjenesten 

Utfordringer: 

• Fravær og vakanser, i tillegg til økt etterspørsel etter tjenestene, har ført til lengre ventetid og overskridelse av frister.
• Krevende prosesser i forbindelse med omorganiseringer, forslag om å kutte i tjenestene, samt starte planlegging av flytting i nye lokaler.
• Finne en god «vikar» ordning ved fravær i hjelpemiddelforvaltningen 

MÅL SOM BLE NÅDD - OG HVORDAN

Mestring:  

• Forprosjekt FACT er gjennomført og februar 2026 fikk vi signal om at spesialisthelsetjenesten er positiv til å gå i gang med etablering av felles FACT team for Romsdals kommunene. Det vil likevel ta noe tid, da spesialisthelsetjenesten ønsker å ha med helse helseforetaket.
• Etablering av psykisk helseteam for barn og unge har gått etter planen faglig. Finansieringen av prosjektmidlene blir nå endret fra myndighetene. Det vil derfor komme i revidert budsjett og inn i rammen.
• Det er god måloppnåelse på stabilisering av antall brukere av ambulerende tjenester og Gnisten på rundt 200 brukere. I tillegg ligger brukere av rask psykisk helsehjelp på rundt 250.  

Hjemmesykepleien: 

• Antall brukere av elektroniske medisindispensere har gått betydelig opp.
• Vurdering av ernæringsstatus er satt i system.
• Hverdagsmestringsteamet/Forsterket tverrfaglig helseteam har fulgt opp 218 pasienter og antall overliggere på sykehuset har vært svært lavt.
• Det har vært et betydelig antall innbyggere på kurs i livsmestring 

Helse og Rehabilitering: 

• Frisklivssentralen har hatt 77 deltagere på kurs
• Gruppetreningstilbud gjennom fysioterapitjenesten for å redusere risiko for fall er gjennomført. 

 MÅL SOM IKKE BLE NÅDD - OG HVORFOR

Hjemmesykepleien: På tross av tiltak er det fortsatt stor pågang på vakttelefonen. Hovedårsak til dette er trolig økt behov, krav og tettere dialog med pårørende. Det virker også inn at andre kommunale telefoner har begrenset kontor tid. 

BPA/PA: Det tar også fortsatt mye tid å få på plass ansatte ved fravær på tiltakene som er kommunale. Dette har sammenheng med et krevende arbeidsmarked og det er begrenset hvor mange en kan ha på timeavtale på tiltak rundt enkeltbrukere som også krever opplæring. 

Vi har dessverre ikke fått prioritert proACT kurs, da dette ble nedprioritert på grunn av den økonomiske situasjonen, men faglig oppdatering av kartleggings kompetanse er ivaretatt gjennom internundervisning.   

KORT VURDERING FREMOVER

Generelt er de minste tjenestene vi har som hjelpemiddelforvaltningen, fengselshelsetjenesten, enetiltak i hjemmet til brukerne og dagtilbudene sårbare tjenester ved sykdom og fravær. Enheten vil se på muligheter for å ha “vikarer” i egen organisasjon for å redusere risikoen ved fravær. 

Hjemmetjenesten: 

• Kontinuerlig søkelys på rekruttering og opplæring
• Velferd teknologi som førstevalg
• Pasientflyt og stadig mer kompleks helseoppfølging og rehabilitering i hjemmet
• Palliativ plan
• Systematisk oppfølging av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 

 Helse og rehabilitering:  

• Økt behov for tjenester både rettet mot barn/ ungdom, og hjemmeboende eldre.
• Fortsette effektivisering av tjenestene gjennom enda mer bruk av gruppetilbud.
• Legge til rette for mer selvbetjening og økt samarbeid med hjemmetjenesten i forhold til hjelpemiddelforvaltningen.
• Videreutvikle samarbeid med skolehelsetjenesten   
• Systematiske evalueringer av tjenestene
• Pasientflyt og stadig mer kompleks helseoppfølging og rehabilitering i hjemmet i samarbeid med hjemmetjenestene.
• Videreutvikling av dagsentertilbudet både for demens og somatikk 

 Mestring:  

• God utnyttelse av de ressursene vi har, gjennom gode løsninger på tvers og fremme tjenester gitt mot grupper.
• Psykisk helseteam for barn og unge fortsetter oppbyggingen
• Integrert FACT team i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og Romsdals kommunene for både voksne og barn og unge. 

 Legetjenesten: 

• Innrette tjenesten i forhold til de endringer som skjer både faglig og økonomisk
• Legge til rette for god oppfølging av allmennleger i spesialisering (ALIS) og turnus leger (LIS1)
• Sikre fortsatt gode legetjenester til de kommunale oppgavene innen helsesstasjon, sykehjem og innsatte i fengselet 

Fengselshelsetjenesten: 

• Innarbeide ny veileder for tjenesten
• Bidra i samarbeid med kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten til gode helsetjenester for innsatte. 

KORT OM ENHETEN:

Heldøgns omsorg består av: 

• Lundhaugen omsorgssenter
• Auretunet omsorgssenter
• Bøtunet omsorgssenter
• Eide sykehjem
• Fræna sjukeheim og omsorgssenter
• Kjøkkentjenesten lokalisert på to steder (på Eide sykehjem og i leide lokaler i Elnesvågen. Avd Bud nedlagt september/oktober)

Enhetens hovedoppgaver 

Helse og omsorgstjener til innbygger i hovedsak eldre med behov for heldøgns omsorg, i tillegg til matproduksjon og matlevering til hjemmeboende og inneliggende.  

Hvilke tjenester som leveres 

• Institusjonsopphold (langtids-, korttidsopphold)
• Opphold i omsorgssenter med heldøgns bemanning, i tillegg til omsorgsbolig som har delvis bemanning (dag og kveld) 
• Matproduksjon til institusjoner, omsorgssentre og hjemmeboende 

Hvem tjenestene er rettet mot 

I hovedsak eldre som har behov for heldøgns omsorg både korttidsopphold og langtidsopphold i tillegg til matproduksjon/levering til inneliggende og hjemmeboende 

HVA LEVERTE ENHETEN I 2025?

Heldøgns omsorg i form av omsorgsboliger, langtidsopphold og korttidsopphold i tillegg til matombringing. 120 pasienter hadde vedtak om langtidsopphold i 2025, økning fra 2024. Rehabiliteringstjenester ble levert på korttidsavdeling og tidligere rehabiliteringsavdeling ble brukt som skjermings avdeling for personer med demens på korttidsavdeling i påvente av langtidsplass. Enheten leverte ut næringsrike og gode middager til 157 hjemmeboende og inneliggende. 43 pasienter hadde opphold på kommunal øyeblikkelig hjelp - døgnopphold og 179 pasienter hadde opphold på korttidsavdelinga i løpet av 2025. 37 brukere hadde avlastningstilbud i løpet av 2025 noe som er viktig pårørendestøtte og bidrar til at brukere kan bo lenger hjemme i eget hjem. 

Hva enheten faktisk har levert av tjenester 

Tjenestene er levert som forventet, med ekstra innsats innen områder med særskilt press. 

Eventuelle vesentlige endringer i aktivitet eller omfang 

Heldøgns omsorg har blitt en enhet, med 1 enhetsleder og 5 tjenesteledere, Bjørklia som tidligere var en del av hjemmebaserte tjenester er nå en del av Eide sykehjem men har fortsatt samme driftsform, aktivitetssentrene er flyttet fra Heldøgns omsorg til enheten Forebygging, mestring og helsetjenester i hjemmet 

All avlastning for hjemmeboende eldre ble flyttet til Eide sykehjem. På grunn av mangel på plasser, har avdeling HAV på Fræna sykehjem blitt skjermet korttidsavdeling for personer med demens, kommunen har ingen rehabiliteringsplasser for tiden  

Spesielle hendelser som preget året 

Terskelen for å få plass i heldøgns omsorg er betydelig høyere nå enn før, men bemanningen har ikke økt i takt med økt avansert pasientbehandling, dårligere funksjonsnivå hos pasienter, flere med behov for forsterket skjerma enhet, kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten med mer. 

Dekningsgraden på plasser for personer med demens og APSD (atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens) er for lav i kommunen, som gjør at det er konstant fullt belegg på skjerma avdelinger, dette utløser at vanlige somatiske heldøgnsplasser brukes til denne pasientgruppen. Dette fører igjen til desto høyere terskel for somatiske heldøgnsplasser. 

Kombinasjon av pasienter med somatiske og psykiske sykdommer er en påkjenning for medpasienter, pårørende og ansatte. Det er ikke urimelig å se det i sammenheng med høyt sykefravær på alle tjenestesteder i enheten.  

Økt antall personer med demens har krevd ekstra ressurser, det har vært brukt ekstra innleie og overtid for å håndtere utfordrende situasjoner.  

FORBEDRINGER OG UTFORDRINGER I 2025

Forbedringer som er oppnådd:

• «Stikk bort» bidrar til mer fysisk aktivitet hos beboere  
• TID implementert i demens omsorgen på alle tjenestesteder 

Utfordringer enheten har hatt i løpet av året

• Tidskrevende å bruke Helseplattformen
• Utfordringer med kombinasjon av demensomsorg og høyt sykefravær som gjør at det ikke blir stabilitet i ansatt gruppen, det blir mer uro og ekstra belastning på faste ansatte

MÅL SOM BLE NÅDD OG HVORDAN

Målet om å installere og ta i bruk oppdaterte pasientvarslingssystemer er nådd på alle 5 lokasjonene.  

MÅL SOM IKKE BLE NÅDD - OG HVORFOR

Økt gjennomsnittlig stillingsstørrelse for helsefagarbeidere - mål 80% 

Målet om økt gjennomsnittlig stillingsstørrelse for helsefagarbeidere nærmer seg, og det er forventet full måloppnåelse når enheten sette i gang bruk av kalenderplan. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for den faggruppen er nå på 78,8 men var i 2024 på 63,5%. Som et av tiltakene for å øke stillingsstørrelsen var prosjektet TØRN igangsatt. Fræna sykehjem startet i 2024, de øvrige tjenestestedene startet i 2025. Et av tiltakene er å få til kalenderplan der en legger inn alt kjent fravær (ferier og permisjoner) og på den måten kan stillingsstørrelser økes. Dette gir økt stabilitet og forutsigbarhet i bemanningssituasjoner og daglig drift, tjenesteleder får mer tid til utvikling, arbeid med arbeidsmiljø, sykefraværsoppfølging mm. 

hovedårsakene til at målet ikke ble nådd er lokale avtaler om kalenderplan ble ikke godkjent, arbeidet med overordnet arbeidsplanavtale er startet og blir sluttført i 2026 

Ernæringskartlegging status målet 100%  

Enheten nådde ikke målet om 100% ernæringskartlegging, men har økt andel fra 60% i 2024 til 74% i 2025 

Enheten har gode rutiner på registrering av IPLOS, dette står i årshjulet, og ledere og teamledere har gjennomført kurs med Statsforvalter i IPLOS registrering 

Hovedårsakene til at målet ikke ble nådd er tjenestene er flinke å kartlegge ernæringsstatus, men har ikke gode rutiner for å registrere det på riktig måte i Helseplattformen. 

KORT VUNRDERING FREMOVER

hva enheten bør ha særlig oppmerksomhet på videre: 

• TID 
• Skrøpelighetsskala 
• Sykefravær 
• Samarbeid på tvers av avdelinger og tjenestesteder 
• Lage rutiner for bruk av Helseplattformen 
• Kalenderplan
• TØRN 

hva som er viktig for å forbedre leveransene framover 

• Samarbeid
• Kalibrering 

KORT OM ENHETEN

Bo og habilitering består av 3 tjenesteområder: Eide, Elnesvågen øst og Elnesvågen vest. Etter omorganisering består administrasjonen i bo og habilitering av 1 enhetsleder og 3 tjenesteledere. Tjenesten innehar også dagsentertilbud for personer med ulike funksjonsvariasjoner. Denne driftes i samarbeid mellom tjenesteområdene.  

• Enhetens hovedoppgaver er å levere tjenester etter vedtak utfra lovverk og tjenestebeskrivelser.
• Tjenester som leveres er helsetjenester, praktisk bistand og/eller opplæring i dagligdagse gjøremål til personer med ulike funksjonsvariasjoner. Vi har også ett dagsentertilbud. 
• Tjenestene er rettet mot personer med ulike funksjonsvariasjoner. 

 HVA LEVERTE ENHETEN I 2025?

Bo og habilitering leverte i 2025 omsorgstjenester, praktisk bistand og målrettet miljøarbeid til personer med behov for tilrettelagte tjenester. Tjenestene ble levert både i bemannede boliger og som ambulerende tjenester. 

Året var i stor grad preget av omorganisering. Det ble gjennomført betydelige strukturelle og organisatoriske endringer for å sikre mer effektiv drift, målrettet tjenesteyting og bedre ressursutnyttelse. Punkttjenester ble ryddet og overført til riktige tjenesteområder for å sikre tydeligere ansvarsfordeling og mer effektiv drift. Turnusene på alle tjenesteområdene ble gjennomgått og kalibrert, dette medførte at vi fikk til noe kutt i tråd med vedtatte økonomiske rammer. 

Videre ble det utarbeidet en «tjenestetrapp/omsorgstrapp» i bo og habilitering, med mål om å kunne tilpasse tjenesten mer riktig, basert på brukernes funksjonsnivå og bistandsbehov. Denne blir ett viktig verktøy fremover når tjenestene og bolig skal tildeles. 

Økonomisk ble året gjennomført med god budsjettkontroll, og enheten leverte samlet sett et resultat på 99 % av budsjett.

FORBEDRINGER OG ENDRINGER I 2025

Forbedringer:

Enheten har hatt økt fokus på å bruke kompetanse og ressurser på tvers av boliger for å imøtekomme tjenestebehovene på en mer fleksibel og effektiv måte. Dette har bidratt til noe bedre ressursutnyttelse og styrket faglig kvalitet. Dette er ett arbeid vi fortsatt skal ha fokus på i 2026. 

Det ble også arbeidet med kalibrering av tjenestene for å oppnå større grad av likhet både i forhold til tjenesteytingen, men også likhet administrativt..   

Arbeid med felles tjenestebeskrivelser i samarbeid med Kristiansund og Romsdalskommunene ble også igangsatt for å sikre mer like og tydelige tjenester. 

Utfordringer:

Rekruttering har vært en betydelig utfordring i 2025. Det har vært få søkere til utlyste stillinger, noe som har påvirket stabilitet og kapasitet i tjenesten. 

Endring av organisasjonsstruktur skapte også utfordringer i en overgangsfase. Året har vært preget av omfattende administrativt arbeid knyttet til omorganisering, kartlegginger og planlegging av ny struktur. Dette har krevd mye ressurser og skapt midlertidig usikkerhet på tjenesteområdet. Parallelt med dette arbeidet har enheten som mål å opprettholde kvaliteten i tjenestene til tross for effektivisering og innsparinger, noe som har stilt høye krav til ledelse og ansatte. 

MÅL SOM BLE NÅDD- OG HVORDAN

Omorganiseringen innen bo og habilitering ble realisert i tråd med føringer fra KS-rapport og vedtatte tiltak. Dette innebar endring i lederstruktur, tjenesteområder og overføring av punkttjenester til riktig tjenesteområde i forhold til lokasjon. Dette har gitt mer målrettede tjenester og noe bedre ressursbruk. 

Kalibrering av tjenestene ble gjennomført for å sikre mer lik praksis. Administrative forutsetninger ble mer harmonisert, og det ble lagt grunnlag for mer en helhetlig styring. 

Planlagte økonomiske kutt, herunder justeringer i turnus, ble gjennomført. 

Enheten leverte innenfor økonomisk ramme med et resultat på 99 % av budsjett. 

• eventuelle faktorer som bidro til måloppnåelse 

Måloppnåelsen ble mulig gjennom tydelig prioritering, omfattende administrativt arbeid, systematisk kartlegging og tett oppfølging av drift gjennom hele året. Ansattes omstillingsevne og lojalitet til vedtatte tiltak har vært en viktig faktor for å lykkes. 

Det kan også virke som det har skjedd en holdningsendring blant ansatte og pårørende, der vi opplever en større forståelse i forhold til kommunens økonomiske situasjon, samt fremtidens manko på ressurser.   

MÅL SOM IKKE BLE NÅDD - OG HVORFOR

Målsettingen om å redusere bruken av dispensasjonssøknader (dispensasjoner fra kompetansekrav) ble ikke fullt ut nådd i 2025. 

Hovedårsaken var krevende rekrutteringssituasjon, med stor konkurranse om arbeidskraft. Dette medfører begrenset tilgang på nødvendig kompetanse som fyller utdanningskravet innenfor tvang og makt kapittel 9. Vi opplever at det er få kvalifiserte søkere til utlyste stillinger som fortsatt gjør det nødvendig å benytte dispensasjonsordninger for å sikre forsvarlig drift og kontinuitet i tjenestene. 

Erfaringen viser at det fortsatt er behov for strategisk arbeid med rekruttering, kompetanseutvikling og tiltak som kan styrke enhetens attraktivitet som arbeidsgiver. 

Målet om en mer hensiktsmessig sammensetning av brukere i boligstrukturen vår ble ikke nådd i 2025. Dagens beboersammensetning er fortsatt ikke helt optimal og bidrar til høyere driftsutgifter enn nødvendig. 

En viktig årsak er at beboere ikke kan flyttes uten videre, da husleielovens bestemmelser regulerer leieforholdene. Dette begrenser handlingsrommet for rask omdisponering av boliger, selv når tjenestebehovet tilsier at en annen plassering ville vært mer hensiktsmessig både faglig og økonomisk. Samt at det krever omstendelig planlegging om en skal flytte personer i en så sårbar gruppe.  

Videre ser vi fortsatt en økning av personer med ulike funksjonsvariasjoner som har stort behov en kartlegging/opptreningsbolig. Der målet er å disponere en leilighet hvor det kunne blitt kartlagt boevne, med en tydelig målsetting om å sette den enkelte i stand til å bo i egen leilighet med redusert bistandsbehov over tid. Dette er noe vi ikke har greid å oppnå, grunnet mangel på både lokasjon og bygningsmasse. Samt ressurser til å kunne utføre denne kartleggingen/bo-veiledningen. 

KORT VURDERING FREMOVER

Videre fremover er det igangsatt planlegging av avvikling av en bolig innenfor bo og habilitering. Bakgrunnen for dette er en økende ressursmangel og behov for å sikre en mer bærekraftig og fremtidsrettet drift av tjenestene. I denne sammenheng er det utviklet en tjenestetrapp i bo og habilitering, med mål om å sikre riktigere plassering av beboere ut fra faktisk tjenestebehov.  

Boligene er i dag geografisk spredt, noe som utfordrer både fagmiljø og effektiv bruk av personellressurser. Det er derfor et mål å samlokalisere tjenestene i større grad, slik at vi kan bygge sterkere fagmiljøer, øke robustheten i tjenestene og sikre en mer hensiktsmessig utnyttelse av tilgjengelige ressurser. 

I forbindelse med dette arbeidet planlegger vi også å etablere et eget tilbud for eldre med nedsatt funksjonsevne innenfor tjenesteområdet. Dette vil være en viktig del av den helhetlige utviklingen av tjenestene. Prosessen knyttet til omstilling, samlokalisering og etablering av nytt tilbud vil være et sentralt fokusområde for bo og habilitering i 2026. 

 Videre fremover har vi også som målsetning og fokus om å holde rammen for budsjett 2026, samtidig som vi skal jobbe for å nå vedtatte kutt i budsjettrammen for 2026. 

•  hva som er viktig for å forbedre leveransene framover 

Viktig med tydelig og god dialog med ansatte, pårørende og tjenestemottakere. For at vi skal lykkes med planlagte endringer i boligstruktur blir dette en meget viktig faktor. 

KORT OM ENHETEN 

Navs samfunnsoppdrag er å bidra til sosial og økonomisk trygghet, og fremme overgang til arbeid og aktivitet. Målet er å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked.

Nav er en viktig del av sikkerhetsnettet i velferdsstaten. Vi skal bidra til at flere kommer i arbeid og færre går på stønad, og samtidig sørge for at de som trenger det, er sikret inntekt og økonomisk trygghet gjennom rett pengestøtte til rett tid.

HVA LEVERTE TJENESTEN I 2025?

• Nav kontoret har vært representert i BTI samarbeidet i Hustadvika kommune. Vi har også vært aktiv i samarbeidet rundt boligsosialt arbeid i regi kommunen. I tillegg har vi vært representert i ulike samarbeidsmøter som arbeider med mennesker i sårbare livssituasjoner.
• På slutten av året hadde vi 16 deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Målet med fulltidsprogrammet er å gi ekstra oppfølging slik at kandidatene klarer å komme i jobb eller utdanning.
• KS flyktning i arbeid. Tverrfaglig samarbeid innad i kommunen for å integrere og kvalifisere flyktninger til aktivitet og arbeid. Samarbeidet med enhet for integrering, voksenopplæringen, personalavdelingen og næringsforum.
• Vi har levert bedre og mer koordinerte tjenester når det gjelder opplysning, råd og veiledning.
• Nav kontoret har flyttet inn i nye kontorlokaler våren 2025 som har gode og sikre arbeidsplasser for våre medarbeidere.

FORBEDRINGER OG UTFORDRINGER I 2025

• Mange flyktninger har fått arbeid med vår oppfølging og virkemidler
• Nådd målsetting om hvor mange vi skal ha i kvalifiseringsprogrammet ved slutten av 2025
• Godt samarbeid med arbeidsgivere i regionen
• Etterarbeid fra tilsyn statsforvalteren høsten 2024 på tema økonomisk råd og veiledning. Jobbet med kvalitetsarbeid etter tilsynet i form av kompetanseheving og bedre helhetlige tjenester

MÅL SOM BLE NÅDD - OG HVORDAN?

• Navs strategi tar utgangspunkt i vårt samfunnsoppdrag, og hvordan vi skal jobbe for løse dette i årene som kommer
• Vi har fire hovedambisjoner frem mot 2030:
  • Vi mobiliserer arbeidskraft i et arbeidsliv i omstilling
  • Alle får pengene de har krav på – enkelt og forutsigbart
  • Sammen finner vi løsninger med dem som trenger det mest
  • Intern ambisjon: Sammen løser vi samfunnsoppdraget (utnytte potensialet i partnerskapet mellom stat og kommune)
     
• Vi har med vår oppfølging og virkemidler fått flere flyktninger i arbeid, og ved slutten av året oppnådd mål om hvor mange vi ønsker å ha i kvalifiseringsprogram.
• Vi har fattet bedre enkeltvedtak basert på individuelle vurderinger, spesielt fokus på barneperspektivet og økonomisk råd og veiledning (nivå 1.2 og 3) i 2025, og vi har jobbet for å få på plass bedre maler og rutiner for ett fagsystem vi bruker.
• Vi har samarbeid med flere enheter i kommunen for å lykkes med målene vi har satt oss. Samarbeid med næringsliv har også vært viktig for vårt arbeid.
• Vi har lyktes med overnevnte mål ved å jobbe målrettet mot resultat, kvalitet og kompetanseheving.

MÅL SOM IKKE BLE NÅDD - OG HVORFOR

På enkelte fagområder av de tjenester som Nav kontoret leverer (statlige og kommunale tjenester) så har ikke alt fått like stor oppmerksomhet i 2025. Det er ulike årsaker til det, men vi har jobbet ut fra våre prioriteringer. I 2025 har vi hatt noe sykefravær samt brukt tid på opplæring av nyansatte.

KORT VURDERING FREMOVER

• Fortsette samarbeidet med andre enheter i kommunen som arbeider med mennesker i sårbare livssituasjoner slik at tjenestetilbudet blir mer koordinert
• Opprettholde bemanning (stabil bemanning) som ivaretar flyktningers, ungdommers og voksnes behov for bistand til å komme ut i arbeid og bli selvforsørget, ut fra prioriteringer som er gitt oss.
• Opprettholde samme nivå og kvalitet i kvalifiseringsprogrammet
• Gjennomføre interne kompetanseaktiviteter for å sikre god kvalitet av de tjenestene vi skal levere i Nav, hvor individuelle begrunnelser vektlegges.